En vei av tapte liv
Som en del av den årlige tradisjonen om å åpne en fredsprisutstilling gir Nobels Fredssenter en fotograf i oppdrag å skildre fredsprisvinnerens arbeid eller tematikk.
Da Aïda Muluneh ble utpekt som årets fotograf, gikk dette oppdraget ut på å skildre hvordan mat er blitt brukt som våpen i krig og konflikt. Som kjent gikk fredsprisen 2020 til Verdens matvareprogram for deres arbeid mot å bekjempe sult og deres store innsats for å gi matvarehjelp til verdens matusikre.
Resultatet av oppdraget ble en fotoserie på ti bilder hvor Aïda Muluneh, med sin helt særegene konseptfotografiske uttrykk, skildrer ti historiske eksempler på mat brukt som maktmiddel i krig.
Aida ønsket å gi sin egen artistiske tolkning av det som har skjedd og skjer i de ulike eksemplene. Muluneh var opptatt av hvordan vi alle i dag er så mette av medienes fremstilling av verdens sultne og hungersnød og ønsket å gi temaet et nytt perspektiv og vises i en helt ny sjanger.
I fotoseriens tittelbilde Road of Glory, har Muluneh utforsket og gitt sin tolkning av den humanitære katastrofen som pågår i Jemen. Hun har selv et nært forhold til landet etter selv å ha tilbrakt flere av sine barndomsår i byen Sanaa. Hun har sterke minner om byens liv, byggningene og fargene der. Derfor er akkurat dette bildet veldig personlig for henne. Og da hun fikk i oppdrag å skape fotoserien til årets Fredsprisutstilling, var Jemen det første landet hun tenkte på, forteller hun.
Muluneh var også opptatt av å få frem Jemen, fordi det er det verste eksemplet i vår tid der hungersnød skapt av politisk uenighet og konflikt. Hun beskriver situasjonen Jemen nå befinner seg i som en katastrofe. Hun ønsket å utforske denne katastrofen med å trekke på Jemenitiske tradisjoner og kultur, men også å formidle destruksjonen.
"Når vi snakker om sult, så må vi utforske alle komponentene som leder til håpløshet. Hvis vi skal få en slutt på massenes lidelse, så må det være med en forståelse av katalysatorene som ødelegger stabiliteten og strukturen av samfunnet."
Bildet Road of Glory er tatt i en fraflyttet bygning i Abidjan på Elfenbenskysten, der Aïda Muluneh for tiden bor og jobber. Tittelen på bildet ble til ved en tilfeldighet, av en gammel grafitti som var tagget på veggen. “Route à Gloire” som betyr “veien til storhet” på fransk, syns Muluneh var svært beskrivende for situasjonen i Jemen. Hun forklarer at begge sidene i konflikten kjemper for makt og storhet, mens krigen i seg selv blir veien til undergang for Jemen.
I bildet kan du se en trapp inne i et vindu, dette sier Muluneh at for henne er en metafor for historien om Jemen, en historie om oppstigningen og nedstigningen for et nasjon og dens folk.
Stolen som er i bildet, fant de ved en tilfeldighet på lokasjonen og ble tatt med i bildet som et symbol for det vaklende og lite stabile politiske setet.
Videre kan man i bildet finne flere type gjenstander, blant annet kan man se en plakett, ett sverd og et slør. Med disse gjenstandene ønsket Muluneh å inkludere tradisjonelle og dekorative objekter for å uttrykke tap. Ikke bare tap av liv, men også tap av en tidlig sivilisasjons eldgamle kulturarv. Sløret på den sittende modellen er også i fargene til det Jemenittiske flagget og er et symbol på stolthet. Samtidig er det også et symbol på at man kan bli blind av nasjonalisme, etnisitet og religiøs tro.
De to kvinnene i bildet skal være kroppsliggjøringen av to ulike historier. Den første handler om styrken og motstandskraften til alle kvinner i Jemen. Til alle mødrene som må legge seg sultne fordi de ga det lille de hadde av mat til barna sine. I den ene hånden holder modellen den gylden plate som i denne historien symboliserer kjærlighet. I den andre hånden en kniv, som skal symbolisere kultur og styrke.
Den andre historien tar utgangspunkt i hodeplagget. Dette hodeplagget er inspirert av tradisjonelle bryllupsklær som brukes av kvinner i Jemen. Dette gjorde Muluneh for å linke til luftangrepet som drepte 130 mennesker på en bryllupsfest i Jemen.
Hele fotoserien til Aïda Muluneh vises digitalt på nrk.no. «Road of Glory» vises også fysisk på Nobels Fredssenter, som en del av Fredsprisutstillingen 2020, når museet kan åpne dørene igjen etter korona-nedstengingen. Utstillingen vises frem til november 2021.
Utstillingen er støttet av Yara International (Nobel Peace Prize Celebration Partner 2020) og Canon Europe (print partner) og støttespiller Bergesenstiftelsen.
Del: