Koronastengt

Nobel-mysteriet

Fredspris-utstillingen 2020

DIALOGMØTE OM MAT OG FRED

Fotografiets makt 

En vei av tapte liv

Fredsprisvinner 2020

Gikk du glipp av dette?

Se feiringen av Nobels Fredspris 2020, sendt fra Nobels Fredssenter 11. desember. David Beasley, direktør for Verdens Matvareprogram møtte Nobels Fredssenters direktør Kjersti Fløgstad og året fredsprisfotograf Aïda Muluneh. Se også samtalen mellom Norad, Yara og Hydro om næringslivets rolle i å bekjempe sult. 

Samtalene og diskusjonene er på engelsk. 

I kinesisk historie spiller kontrollen over vann og avlinger en helt sentral rolle. I den kinesiske mytologien står det skrevet om den store keiser Yu at «han som kunne temme flodene, han ble en legendarisk keiser». Behovet for å samordne kontrollen over de store elvene regnes som en sentral årsak til selve opprettelsen av den kinesiske keiserstaten for flere tusen år siden. Under de keiserlige dynastiene ble ofte sultkatastrofer sett på som et tegn på at Keiseren ikke lenger hadde støtte fra høyere makter, og at et maktskifte sto for døren. 

Den sterke sentralstyringen og de store elvene gjorde Kina stort og mektig, men også sårbart for katastrofer. Hvis elveflommene ble for voldsomme, eller om sentralmakten ikke kunne sørge for samordning og ressursfordeling under en naturkatastrofe, da kunne konsekvensene bli enorme for hele riket.

Denne sårbarheten har vært tydelig også gjennom de siste to hundre årene. Når vi I dag snakker om sultkatastrofer og hungersnød, går tankene gjerne først til det afrikanske kontinentet. Likevel; halvparten av alle som har dødd av sult i verden siden 1870 har vært kinesere.

Den kinesiske keiserstaten gikk under i 1912, og en lang maktkamp fulgte. Denne maktkampen endte i 1949, da en hærfører fra provinsen hadde konsolidert makten i sine og sine alliertes hender. Hærføreren var Mao Zedong, og han steg inn på verdensarenaen med enorme ambisjoner for sitt land. Med sentralstyrt økonomi og kommunistisk kampånd skulle landet bygges. På det tidspunktet visste ingen at konsekvensene skulle bli den verste sultkatastrofen i menneskehetens historie.

I 1957 kunne Maos lokale byråkrater melde om enorme overskudd av korn – helt I tråd med de ekstreme kravene Mao hadde stilt til produksjonen rundt omkring i landet. Og med et slikt overskudd var det på tide å begynne industrialiseringen for alvor. Snart lanserte Mao sitt program “det store spranget fremover”, som skulle effektivisere landbruket og bygge opp industri i rekordfart.

Om bare byråkratenes rapporter om korn i overflod hadde vært korrekte.

Under «det store spranget» skulle Kina raskt bygges opp til en ledende industrinasjon og fabrikker som skulle produsere stål ble etablert over hele landet.

Samtidig som matbeholdningene i landet var i fritt fall, begynte sentralmyndighetene i Beijing å eksportere korn i stor skala. Dette var jo en logisk ting å gjøre om man trodde på de overdrevne anslagene over kornbeholdningen i landet.

Et av de første initiativene under Maos «store sprang» var “de fire plagers kampanje” – en offentlig kampanje som skulle vise seg å slå veldig feil. Befolkningen ble oppfordret til å utrydde skadedyr, slik at avlingene kunne få være I fred. De utpekte syndebukkene var spurver, rotter, mygg og fluer. Spurvene gikk det spesielt hardt utover. Befolkningen var raskt I gang med å slå på spann og bøtter for å skremme dem vekk, og ødelegge reir og knuse egg. Etter en stund hadde spurvebestanden sunket betraktelig. At spurver selv er viktige skadedyrbekjempere hadde det ikke blitt tatt høyde for. Gresshoppebestanden kunne nå vokse fritt uten trussel fra spurvene, og gresshoppesvermer av bibelske proporsjoner herjet snart åkrene. Avlingene og befolkningen led.

Det store spranget ble avsluttet I 1961, etter ødeleggelsene begynte å åpenbare seg for Mao og hans planleggere. De økonomiske, politiske og økologiske virkemidlene hadde forårsaket en uant katastrofe.

«Vi vet ikke i dag hvor mange som døde av sult i årene som fulgte Maos «store sprang», men de høyeste anslagene er på over 40 millioner mennesker. Så vi snakker her om en av de største menneskeskapte sultkatastrofene i historien», sier Torbjørn Færøvik.

Kinas lange reise fra periodevis hungersnød til der landet er i dag – med relativt god tilgang på mat, og stadig synkende antall fattige – har vært både lang og kostbar.

Da vi skulle lage Fredsprisutstillingen 2020 ønsket vi å vise hvordan mat blir brukt som våpen i krig og konflikt. Den anerkjente etiopiske fotokunstneren Aïda Muluneh fikk i oppdrag å lage en fotoserie med ti bilder som illustrerte ti ulike land og konflikter der mat har blitt brukt som et maktmiddel. Kina er ett av dem.

Bildet som illustrerer Kina har fått tittelen «The Great Leap Forward» og henspiller på Maos feilslåtte effektivisering av industri og landbruk. Bildet viser hvordan massene blir utsatt for propaganda, mens de som tør å si imot – illustrert ved kvinnen som snur ansiktet til - risikerer livet. I videoen under forteller kunstneren mer om historien bak bildet. 

Se hele fotoserien til Fredsprisutstillingen 2020 på nrk.no

Det store spranget – inn i avgrunnen  

OPPLEV NOBELS FREDSPRISUTSTILLING 2020 HER

En fredag i oktober er verdens øyne alltid rettet mot Oslo og Det Norske Nobelinstitutt: Det er den dagen dagen vinneren av Nobels fredspris blir annonsert.

Presis kl. 11.00 går døren til Nobelinstituttets Store Sal opp og lederen for Nobelkomiteen kommer ut. Hele det fremmøtte pressekorpset – og alle TV-seerne verden rundt – holder pusten. Verden skal få vite hvem som blir tildelt verdens mest prestisjefylte pris det året.

Det er ingen fast dato for når Den norske Nobelkomité skal offentliggjøre navnet på årets fredsprisvinner. Vanligvis skjer det kl. 11:00 på fredagen i den første hele uken i oktober. Ifølge Nobelstiftelsens statutter må komitéen ha offentliggjort sitt valg senest 15. november.

I år er det 329 kandidater til Nobels fredspris, noe som er det tredje høyeste antalle nominerte noen sinne. 

Les mer om hvordan valget av fredsprisvinner foregår 

De andre Nobelprisene kunngjøres på følgende tidspunkt: 

Nobelprisen i fysiologi eller medisin: Mandag 4. oktober, tidligst kl. 11.30, Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet, Wallenbergsalen, Nobel Forum, Nobels väg 1, Solna


Nobelprisen i fysikk: Tirsdag 5. oktober, tidligst kl. 11.45, Kungl. Vetenskapsakademien, Sessionssalen, Lilla Frescativägen 4A, Stockholm


Nobelprisen i kjemi: Onsdag 6. oktober, tidligst kl 11.45, Kungl. Vetenskapsakademien, Sessionssalen, Lilla Frescativägen 4A, Stockholm


Nobelprisen i litteratur: Torsdag 7. oktober, tidligst kl. 13.00, Svenska Akademien, Börssalen, Källargränd 4, Stockholm


Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel - mandag 11. oktober, tidligst kl 11.45, Kungl. Vetenskapsakademien, Sessionssalen, Lilla Frescativägen 4A, Stockholm


Presse som ønsker å være tilstede ved kunngjøringene må søke om pressepass ved de respektive pris-institusjonene senest tidlig høst.

Alle kunngjøringene blir streamet live på nobelprize.org.

Fredspris-utstillingen 2020

Det store spranget – inn i avgrunnen

Nobels fredspris 2021 kunngjøres 8. oktober

Hva skjer

DIALOGMØTE OM MAT OG FRED

Fotografiets makt

Nobel-mysteriet