Koronastengt

Nobel-mysteriet

Fredspris-utstillingen 2020

DIALOGMØTE OM MAT OG KRIG

Ulykkelige Arabia - Verden etter Jemen

En vei av tapte liv

Fredsprisvinner 2020

Gikk du glipp av dette?

Se feiringen av Nobels Fredspris 2020, sendt fra Nobels Fredssenter 11. desember. David Beasley, direktør for Verdens Matvareprogram møtte Nobels Fredssenters direktør Kjersti Fløgstad og året fredsprisfotograf Aïda Muluneh. Se også samtalen mellom Norad, Yara og Hydro om næringslivets rolle i å bekjempe sult. 

Samtalene og diskusjonene er på engelsk. 

Vietnam er et av Sør-Øst-Asias mest fruktbare land, med enorme rismarker. Likevel opplevde befolkningen i Vietnam hungersnød gjennom store deler av forrige århundre. Krigene var årsaken. I 1944-45 døde minst en halv million mennesker i Nord-Vietnam i en hungersnød som kom som en direkte følge av annen verdenskrig. 

«Denne hungersnøden var helt unødvendig og skyldtes utelukkende annen verdenskrig», forklarer professor Stein Tønnesson, som er forsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO). «Det fantes masse ris i sør som kunne hindret sulten i nord, men risen nådde aldri frem. Japanerne beslagla ris til troppene sine, mens amerikanerne bombet jernbanen og skipene som kunne fraktet risen. Franskmennene, som styrte Vietnam frem til 1945, var opptatt av å sikre mat til egen kolonihær og gjorde lite for å hindre sultkatastrofen.»

Hør hele intervjuet med Stein Tønnesson her:

Den fryktelige hungersnøden i nord la grunnlag for kommunistenes maktovertakelse og for krigene som fulgte. Den første indokinesiske krig ble avløst av den andre, bedre kjent som Vietnamkrigen, i 1955. Igjen ble kontroll over maten en viktig del av krigen. Amerikanerne, som tok over fra Frankrike som støttespiller for Sør-Vietnam, tok etter hvert ledelsen i krigføringen. De tok i bruk nye, kjemiske våpen. Det som skulle bli best kjent var “Agent Orange” som fikk navnet sitt fra fargen på flaskene. I dag forbindes Agent Orange med misdannelsene kjemikaliene skapte hos menneskene som hadde blitt eksponert for giften og for barna deres. Agent Orange var egentlig et ugressmiddel som ble tatt i bruk i krigføringen for å ødelegge avlinger og jungel. Avlingene skulle ødelegges som et ledd i å kontrollere og demotivere fienden, og jungelen skulle fjernes slik at fienden ikke hadde noe sted å gjemme seg. 

Den bevisste ødeleggelsen av jordbruk og natur, som fjernet livsgrunnlaget for hundretusener av vietnamesere, skulle bli opphav til et nytt ord: Ecocide – ødeleggelsen eller utryddelsen av et økosystem.

Det viktigste spørsmålet for USA i etterkrigstiden var hvordan man skulle håndtere den sovjetiske trusselen, og den såkalte “domino-teorien” sto sterkt: Den gikk ut på av hvis man lot ett land falle til kommunismen, så ville flere følge etter. Derfor ble det maktpåliggende for USA å prøve å hindre ethvert forsøk på opprettelse av nye kommunistiske stater, uansett hvor i verden de skulle oppstå. President Harry Truman (1945-1953) hadde allerede fått skylden for å “miste Kina”, da Mao Zedong opprettet den Kinesiske Folkerepublikken på hans vakt. For presidentene som fulgte, var den store skrekken å gjøre en lignende feil.

Vietnam var en del av kolonistaten Fransk Indokina fram til 1954, da franskmennene ble tvunget til å trekke seg ut. Ikke lenge etterpå begynte kommunistiske grupper med sovjetisk støtte å røre på seg i området. Og i årene som fulgte skulle Sørøst-Asia bli et voksende problem for USA. Ifølge domino-teorien ville et kommunistisk Vietnam sannsynligvis føre til at hele Sørøst-Asia ble liggende under sovjetisk innflytelse. Og derfra var ikke veien lang til at hele det asiatiske kontinentet ble fanget i kommunismens jerngrep. USA kunne ikke la den vietnamesiske brikken falle.

Den amerikanske krigføringen bygget seg gradvis opp, først med etterretningsagenter og militære rådgivere, så med flere og flere konvensjonelle styrker i til landet utover i 1960-årene.

Agent Orange ble tatt i bruk i 1962, etter å ha fått president John F. Kennedys velsignelse. Giften ble raskt ansett som en stor suksess, da sprøytingen viste seg å være svært effektivt. Fram mot 1971, da bruken av Agent Orange ble avsluttet, ble rundt en sjettedel av Vietnam sprøytet. Skildringer fra amerikanske militærrådgivere fortalte om et landskap som så ut som det var “revet i stykker av en sint kjempe” og “most til grå grøt”.

Den kjemiske krigføringen gjorde stor skade på landskapet, og førte til matmangel og større fattigdom på deler av landsbygda. Infrastrukturen som holdt landbruket oppe – demninger, diker og irrigasjonssystemer – ble også ødelagt av konvensjonell bombing gjennom krigen. Dette hemmet landbruket i flere tiår etter krigens slutt.

De siste tiårene har imidlertid Vietnam hatt stor økonomisk vekst. Matforsyningen ble av andre årsaker faktisk forverret i perioden etter krigen, men siden begynnelsen av 1990-tallet har Vietnam gått langt i å utrydde fattigdom og sikre trygg mat til sin befolkning. Fredsprisvinneren Verdens matvareprogram (WFP) hadde i lang tid store prosjekter i Vietnam, og bidro til å brødfø befolkningen. Blant annet tilbød til «mat-for-arbeid» til arbeiderne som jobbet med å rekonstruere ødelagte diker, slik som på dette bildet fra Ha Nam Ninh-provinsen i 1993. Arbeidet sikret kontroll på vann og fremtidige avlinger, samtidig som arbeiderne og deres familier ble mette.

I år 2000 kunne WFP feire en milepæl i Vietnam: det var ikke lenger behov for matvareprogrammets hjelp, og organisasjonen kunne endelig trekke seg ut. Vietnam var i ferd med å bli et mellominntektsland, og var på full fart inn i fremtiden.

Da vi skulle lage Fredsprisutstillingen 2020 ønsket vi å vise hvordan mat blir brukt som våpen i krig og konflikt. Den anerkjente etiopiske fotokunstneren Aïda Muluneh fikk i oppdrag å lage en fotoserie med ti bilder som illustrerte ti ulike land og konflikter der mat har blitt brukt som et maktmiddel. Vietnam er ett av dem.

Bildet som illustrerer Vietnam heter "The Rain of Fire». Tittelen henspiller på bruken av kjemiske våpen over avlingene i Vietnam. «Bøndene i Vietnam var ofre for en meningsløs krig, og kunne ikke annet enn å stå og se på at det regnet ødeleggende ild fra himmelen», sier kunstneren Aïda Muluneh.

Se Fredsprisutstillingen 2020 i digitalversjon på nrk.no

VIETNAM: Krig og sult hånd i hånd

OPPLEV NOBELS FREDSPRISUTSTILLING 2020 HER

En fredag i oktober er verdens øyne alltid rettet mot Oslo og Det Norske Nobelinstitutt: Det er den dagen dagen vinneren av Nobels fredspris blir annonsert.

Presis kl. 11.00 går døren til Nobelinstituttets Store Sal opp og lederen for Nobelkomiteen kommer ut. Hele det fremmøtte pressekorpset – og alle TV-seerne verden rundt – holder pusten. Verden skal få vite hvem som blir tildelt verdens mest prestisjefylte pris det året.

Det er ingen fast dato for når Den norske Nobelkomité skal offentliggjøre navnet på årets fredsprisvinner. Vanligvis skjer det kl. 11:00 på fredagen i den første hele uken i oktober. Ifølge Nobelstiftelsens statutter må komitéen ha offentliggjort sitt valg senest 15. november.

I år er det 329 kandidater til Nobels fredspris, noe som er det tredje høyeste antalle nominerte noen sinne. 

Les mer om hvordan valget av fredsprisvinner foregår 

De andre Nobelprisene kunngjøres på følgende tidspunkt: 

Nobelprisen i fysiologi eller medisin: Mandag 4. oktober, tidligst kl. 11.30, Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet, Wallenbergsalen, Nobel Forum, Nobels väg 1, Solna


Nobelprisen i fysikk: Tirsdag 5. oktober, tidligst kl. 11.45, Kungl. Vetenskapsakademien, Sessionssalen, Lilla Frescativägen 4A, Stockholm


Nobelprisen i kjemi: Onsdag 6. oktober, tidligst kl 11.45, Kungl. Vetenskapsakademien, Sessionssalen, Lilla Frescativägen 4A, Stockholm


Nobelprisen i litteratur: Torsdag 7. oktober, tidligst kl. 13.00, Svenska Akademien, Börssalen, Källargränd 4, Stockholm


Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel - mandag 11. oktober, tidligst kl 11.45, Kungl. Vetenskapsakademien, Sessionssalen, Lilla Frescativägen 4A, Stockholm


Presse som ønsker å være tilstede ved kunngjøringene må søke om pressepass ved de respektive pris-institusjonene senest tidlig høst.

Alle kunngjøringene blir streamet live på nobelprize.org.

Fredspris-utstillingen 2020

VIETNAM: Krig og sult hånd i hånd

Nobels fredspris 2021 kunngjøres 8. oktober

Hva skjer

DIALOGMØTE OM MAT OG KRIG

Ulykkelige Arabia - Verden etter Jemen

Nobel-mysteriet