Jemen - Road of Glory

Photo: WFP/Ammar Bamatraf

Jemen står overfor den verste humanitære katastrofen i vår tid. Hva er årsakene til at Jemen har havnet i denne situasjonen? Og hvorfor virker konflikten så uløselig? 

Publisert1. feb. 2021
Skrevet avKiki Fallet & August Myrseth
Museumspedagoger
Nobels fredssenter

Del:

Siden krigen brøt ut i 2014 har tusenvis av sivile liv gått tapt, og i dag er 3,65 millioner av Jemens befolkning internt fordrevet. Blokader og bombing av matforsyning og infrastruktur har ført til mangel på mat og rent drikkevann for millioner av jemenitter. Under halvparten av landets befolkning har i dag trygg og stabil tilgang på mat. 

Hva er årsakene til at Jemen har havnet i denne situasjonen? Og hvorfor virker konflikten så uløselig?

Krigen i Jemen er komplisert. Identitet, økonomisk ulikhet, mangel på demokrati, og innblanding fra utenlandske aktører er bare noen av faktorene som har formet den langvarige krisen.

EN VIKTIG HANDELSPOST

Kikifallet/Nobel Peace Center

På grunn av frodig jordbruksland og den strategiske plasseringen langs den viktige handelsruten fra Asia til Europa, har Jemen i lang tid vært et ettertraktet mål for stormakter. På begynnelsen av 1900-tallet ble landet delt i to. Nord-Jemen ble uavhengig fra det Osmanske riket etter første verdenskrig, mens Sør-Jemen fortsatte under britisk styre. Det var ikke før i 1990, etter tiår med intern strid og ytre press som trakk landet i ulike retninger, at Jemen igjen ble forent under ett styre. 

STATEN SLÅR SPREKKER

Det var frigjøringshelten Ali Abdullah Saleh, som hadde styrt Nord-Jemen siden 1978, som ble det forente Jemens første president i 1990. Saleh hadde tette bånd til vesten, og ble etter hvert en støttespiller i amerikanernes «krig mot terror».

Kikifallet/Nobel Peace Center

Da den arabiske våren nådde Jemen i 2011, var det et tydelig krav fra de folkelige protestbevegelsene at Saleh måtte trekke seg, noe han gjorde i februar 2012. Hans erstatter var Abed Mansour Hadi, som hadde forankring i Sør-Jemen, og hadde en tydeligere sunnimuslimsk profil.

Hadi var ikke et populært valg blant Salehs støttespillere eller den sjiamuslimske delen av befolkningen, og den sjiamuslimske Houthi-bevegelsen vokste raskt. Nesten halvparten av Jemens befolkning er sjia-muslimer, og Houthiene så på seg selv som den fremste representanten for deres interesser. 

Skiftende allianser og konkurranse om statsmakten 

I 2015 allierte Houthiene seg med Salehs støttespillere, som de tidligere hadde kjempen mot, i kampen mot en ny felles fiende – President Hadi. Alliansen tok kontroll over hovedstaden Sanaa, og har fortsatt kontroll over byen i dag. Likevel er det Hadi og hans sunnimuslimske regjering med base i havnebyen Aden som er den internasjonalt anerkjente regjeringen.

De interne konfliktene i Jemen er komplekse og skiftende, og henger nøye sammen med den de internasjonale aktørene som er involvert i konflikten.

I deler av sør-Jemen har det vokst frem en slags tredje regjering, det sørlige overgangsrådet, som i dag kontrollerer betydelige områder. Al-Qaida er også en maktfaktor i landet, og kontrollerer egne områder. I tillegg finnes det flere mindre fraksjoner med ulike og skiftende interesser, og alliansene man har sett i konflikten har en tendens til å skifte over tid. 

En “internasjonal borgerkrig”? 

Da Hadi-regjeringen i 2015 ba om internasjonal bistand i kampen mot Houthi-bevegelsen, eskalerte konflikten til å bli en del av den regionale konflikten mellom Iran og Saudi-Arabia. 

En koalisjon av land, ledet av Saudi-Arabia, har siden dette stått på Hadi-regjeringens side og bidratt militært i kampen mot Houthiene. Koalisjonen har også mottatt støtte fra vestlige land som USA og Storbritannia. 

Houthiene har på sin side mottatt støtte fra Iran, og fungerer som en stedfortreder i Irans regionale konflikt med Saudi-Arabia. 

Frodige, fruktbare Jemen 

Krigen og de mange bombeangrepene i Jemen har ført til enorme menneskelige ødeleggelser, og har drevet store deler av befolkningen på flukt. Matproduksjonen- og -forsyningen har blitt ødelagt, og store deler av Jemens befolkning lever i hungersnød, eller i fare for å miste sin matforsyning. Slik har det ikke alltid vært.

Photo: WFP/Mohammed Awadh

I utgangspunktet var Jemen godt rustet for jordbruk. Klimaet er fuktigere og har mer nedbør enn andre deler av den arabiske halvøy, og landet har vært selvforsynt med mat gjennom mesteparten av historien. 

I kjølvannet av borgerkrigen som brøt ut har matproduksjon blitt et viktig militært mål i krigføringen. Landbruket er en av sektorene som har blitt hardest rammet av Saudi-Arabias bombetokter. Dette har drevet bønder vekk fra landområdene sine, og kritisk infrastruktur og forsyningslinjer har blitt ødelagt.

Det er en utbredt oppfatning at været spiller en viktig rolle i sultkatastrofer, og flom og tørke antas gjerne å være viktige årsaker. Dette stemmer ikke helt overens med virkeligheten. Klima og vær kan medvirke til sult, men de aller fleste sultkatastrofer er forårsaket av politiske og militære avgjørelser.

Økonomisk press, blokader, korrupsjon og salg av nødhjelpsrasjoner er noen eksempler på hvordan politikk har spilt inn på matsituasjonen i Jemen, og har gjort landet avhengig av matbistand utenfra.

Verdens største humanitære operasjon og WFP

Photo: WFP/Al Bara Mansour

Bistandsarbeidet i Jemen har bare blitt vanskeligere over tid. Det siste året har pandemien gjort både matforsyning vanskeligere, og den politiske situasjonen mer prekær.

Alle partene i konflikten utnytter bistand til sin egen fordel. Dette gjøres gjennom å holde igjen godkjenninger til bistandsprosjekter i “illojale” områder, beslag av bistandsressurser til bruk i krigføring, og andre metoder.

WFP er tungt involvert i Jemen, og store deler av befolkningen er avhengig av deres hjelp. Det rapporteres om at over 80 % av befolkningen i Jemen i dag trenger humanitær hjelp, og 16 millioner mennesker har usikker tilgang på mat. I dag gir WFP matvarehjelp til 13 millioner.

Photo: WFP/Mohammed Awadh

Mye av hjelpen er i form av bistand og matvarehjelp, men der markedene er stabile nok gir WFP pengeoverføringer lik 12 amerikanske dollar per person i måneden. “Cash-in-hand" bidrar til å holde økonomien i gang, og styrker lokale matprodusenter og leverandører.

I januar 2021 ble WFPs arbeid i Jemen enda mer komplisert. I Trump-regjeringens siste dager satte USA Houthiene på listen over utenlandske terrororganisasjoner. Dette gjør det vanskeligere å levere mat og penger til Houthi-kontrollerte områder.

"Dette kommer bokstavelig talt til å være en dødsdom for hundretusener, om ikke millioner, av jemenitter."
- WFPs direktør David Beasley kommentar om USAs nye politiske linje

Bare en ting virker noenlunde sikkert på dette tidspunktet: Krigen i Jemen, og de påfølgende lidelsene, er på ingen måte over.

Fredsprisutstillingen 2020

Tittel: “The road of glory”. Land: Yemen. Borgerkrigen i Jemen har pågått siden 2014, og konflikten regnes som den verste humanitære katastrofen i vår tid.  WFP har mål om å gi matvarehjelp til 13 millioner mennesker hver måned i Jemen. Foto: ©Aida Muluneh for the Nobels fredssenter

Da vi skulle lage en utstilling om Fredsprisvinner WFP ønsket vi å sette søkelys på hvordan mat og utsulting blir brukt som våpen i krig. Jemen er ett av de nyeste eksemplene fra vår egen tid på en konflikt der mat blir brukt politisk og militært, og hvor sivilbefolkningen lider konsekvensene.

Bildet Road of Glory er fredsprisfotograf Aïda Mulunehs skildring av den humanitære katastrofen i Jemen. Road of Glory er en av ti skildringer av historiske øyeblikk der mat har blitt brukt som et maktmiddel i krig.

Behind the scenes of the creation of the Nobel Peace Prize Exhibition 2020. Photographer: Aurelie Jocelyne Toh Grah.

Bildet er tatt i en fraflyttet bygning i Abidjan på Elfenbenskysten, der Aïda Muluneh bor og jobber. På en gammel grafitti på veggen står det “Route à Gloire” som betyr “veien til storhet” på fransk. Dette ble bildets tittel, fordi Muluneh synes det beskriver situasjonen i Jemen godt: Begge sider kjemper for makt og storhet, mens krigen i seg selv blir veien til undergang for Jemen.

Muluneh vokste opp i Jemens hovedstad Sanaa og har levende minner om byens liv og farger. Derfor er akkurat dette bildet veldig personlig for henne. Og da hun fikk i oppdrag å skape fotoserien til årets Fredsprisutstilling, var Jemen det første landet hun tenkte på, forteller hun.

Hele fotoserien til Aïda Muluneh vises digitalt på nrk.no. «Road of Glory» vises også fysisk på Nobels Fredssenter som en del av Fredsprisutstillingen 2020 når museet kan åpne dørene igjen etter korona-nedstengingen. Utstillingen vises frem til november 2021.

Utstillingen er støttet av Yara International (Nobel Peace Prize Celebration Partner 2020) og Canon Europe (print partner) og støttespiller Bergesenstiftelsen.

Del:

Nyhetsbrev

Abonnèr på vårt nyhetsbrev.
Les om personvern.

Åpningstider

VI ER MIDLERTIDIG STENGT GRUNNET COVID-19 RESTRIKSJONER.

Tirsdag-Fredag 12.00-17.00 (STENGT)

Lørdag-Søndag 10.00-17.00 (STENGT)

Billettpriser

Voksen: 120 kr

Student og honnør: 90 kr

Barn mellom 12 og 18: 50 kr

Barn under 12: Gratis

Familiebillett (2 voksne/ x antall barn under 18 år): 240 kr

Nobel Fredsprisvinnere: Gratis

Nobels Fredssenter

Brynjulf Bulls plass 1
0250 Oslo

Kontakt

48 30 10 00
Sentralbordet er åpent hverdager kl. 10-12 og 13-15.00
post@nobelpeacecenter.org