SYRIA: Et tiår i ruiner
Krigen i Syria er et eksempel fra vår egen tid på at mat har vært en medvirkende årsak til selve konflikten, og at sult blir brukt som våpen i krigen. Det er også et land der befolkningen er helt avhengig av hjelpen de får fra årets fredsprisvinner, Verdens matvareprogram.
Alle partene i konflikten anklages for brudd på menneskerettighetene og overgrep mot sivile. I en ny rapport fra FN anklages myndighetene i Syria for overgrep mot sin egen befolkning: Utstrakt bruk av kjemiske våpen, vilkårlig bombing med hundretusener av sivile ofre, hele byer lagt i ruiner og bruk av våpen som rammer sivile mål. I tillegg har flere rapporter gjennom det siste tiåret pekt på hvordan regjeringen og andre parter aktivt har brukt mat og beleiring som en krigstaktikk mot påståtte «fiendtlige» deler av befolkningen.
Krigen har ført over 5 millioner syrere på flukt fra hjemlandet. Av disse har flesteparten flyktet til nabolandene Tyrkia og Libanon. Innenfor landets grenser er 6,7 millioner mennesker internt fordrevne. Situasjonen for lokalbefolkningen er svært alvorlig, og 60 prosent, eller 12,4 millioner mennesker er matusikre, dvs. at de mangler tilgang på nok og næringsrik mat. 80 prosent lever under fattigdomsgrensen. Bombingen av Aleppo i 2019 og koronapandemien har ført Syria til et nytt økonomisk og humanitært bunnpunkt. Ytterligere en million mennesker har blitt drevet på flukt, arbeidsløsheten har økt og matprisene har steget til rekordhøye nivåer.
Bak disse tallene er det enkeltskjebner; mennesker som ikke vet hvordan de skal få tak i mat til familien, få sendt barna sine på skole eller skaffe medisiner, forteller lege Ali Watti. Han kommer fra Syria, bor i Norge og reiser til hjemlandet i feriene for å hjelpe krigsrammede.
Fra opprør til krig
Kort fortalt eskalerte konflikten i Syria fra folkeprotest til væpnet konflikt etter at flere byer ble lagt i ruiner og millioner av syrere ble drevet på flukt. Opprøret startet som en protest mot det autoritære regimet til den sittende diktatoren Bashar Al-Assad under den arabiske våren i 2011. Årsakene til at konflikten utviklet seg til en borgerkrig ligger i stor grad i de religiøse, politiske og etniske skillelinjene i landet, i tillegg til innblandingen fra eksterne krefter som Hizbollah, sunnimuslimske grupperinger, de irakiske kurderne, den selverklærte islamske staten (IS) og stormaktene Russland og USA.
Mat som konfliktfremmer
Da Verdens matvareprogram (WFP) ble tildelt Nobels fredspris for 2020, pekte Nobelkomiteen på sammenhengen mellom sult og krig og kalte det for en ond sirkel:
"Krig og konflikt kan forårsake matmangel og sult, slik sult og matmangel kan få latente motsetninger til å flamme opp og utløse voldsbruk."
Selv om forskerne er uenige om sult i seg selv fører til krig, er det ingen tvil om at de områdene i verden med størst matusikkerhet også er de med mest konflikter. Ifølge FNs forørkningskonvensjon foregår 80 prosent av verdens større, væpnede konflikter på steder som er utsatt for tørke og dårlige avlinger.
I Syria skal ustabile matsystemer ha medvirket til at konflikten brøt ut. Flere forskere har pekt på at økte matvarepriser som følge av flerårig tørke og råvarespekulasjon var med på å fremme misnøyen mot Assad-regimet. Ekstrem tørke, i tillegg til dårlig jordbruks- og vannforsyningspolitikk ledet til at avlingene i landet sviktet i perioden 2007–2010. Avlingssvikten førte til at omtrent 1,5 millioner mennesker flyttet fra landsbygda og inn til mer urbane strøk, noe som forverret den sosiale uroen og fattigdommen i landet.
På denne måten er konflikten i Syria et eksempel på hvordan en lokal matkrise kan få store konsekvenser for et helt land, og hvilke ringvirkninger dette får for verden rundt. Den påfølgende krigen og kampene i Syria var viktige årsaker til flyktningkrisen i 2015, som fikk konsekvenser både for Midtøsten og Europa.
Mat som våpen
Helt siden krigen i Syria brøt ut har både det sittende regimet og andre væpnede grupper brukt beleiring av sivile områder og utsulting som krigsmetode. Beleiringer har vært en systematisk krigstaktikk fra regjeringens side, for å nedkjempe militante opposisjonelle og tvinge byer med sterk regimemotstand til å overgi seg. Beleiringsmetoden innebærer å blokkere grenser for å begrense befolkningens tilgang på grunnleggende goder som vann, mat, medisin og elektrisitet.
Å holde tilbake eller hindre humanitær hjelp har også blitt brukt som et politisk våpen og som en bevisst strategi for å hindre at opposisjonsgrupper vokser og utgjør en for stor politisk trussel.
Det finnes flere eksempler på at hjelpeorganisasjonene er blitt hindret i å komme inn i beleirede områder og at medisinsk hjelp ble stoppet. Dette rammet spesielt hardt da prisene på varer og medisiner var så høye at det ikke var mulig for innbyggerne å skaffe godene selv. I noen tilfeller har også nødhjelpsforsyninger blitt omdirigert til å falle i hendene på den syriske hæren.
I tillegg til dette ble mange lokale matforsyninger og jordbruksmarker ødelagt og brent av regjeringen og deres allierte militsgrupper for å begrense lokal tilgang til mat.
WFP's innsats i Syria
Den forverrede situasjonen i Syria etter bombeangrepet mot Aleppo i 2016 og COVID-19, har gjort at WFP har intensivert sin nødhjelpsinnsats i landet. Spesielt har de skalert opp matvarehjelpen i området rundt Aleppo.
Målet til matvareprogrammet er at alle som er internt fordrevne skal motta livsnødvendige måltider, og at alle skolebarn skal få tilgang til ernæring. Over en million mennesker mottar nødhjelpsforsyninger gjennom WFPs grenseoperasjon via Tyrkia.
Det siste året har tallene på antall matusikre gått i feil retning. Bare på ett år er 4,5 millioner flere Syrere i en matusikker situasjon.
Mye av WFPs innsats handler også om selve logistikkoperasjonen med å få matvarehjelpen inn til de mest utsatte områdene, og å sørge for at det er de mest sårbare familiene som mottar matstøtten. Derfor handler en viktig del av WFPs arbeid også om infrastruktur, gode samarbeid og utbygging av kommunikasjonslinjer.
Hver måned yter WFP mathjelp til 4,8 millioner syrere, og sørger for at mathjelpen kommer frem til de mest sårbare når de trenger det mest.
SYRIA I FREDSPRISUTSTILLINGEN 2020
Da vi skulle lage Fredsprisutstillingen 2020 ønsket vi å vise hvordan mat blir brukt som våpen i krig og konflikt. Den anerkjente etiopiske fotokunstneren Aïda Muluneh fikk i oppdrag å lage en fotoserie med ti bilder som illustrerte ti ulike land og konflikter der mat har blitt brukt som et maktmiddel. Syria er ett av dem. Syria er ett av dem.
Bildet som illustrerer Syria heter "The Silence of Hope" og viser to kvinner ved et bord. Bildet er tatt i et nedlagt hotell på Elfenbenskysten, der Aïda Muluneh bor og jobber. Hun forteller at hun ble inspirert av bildet av en syrisk jente som selger brød midt i rutinene.
"Jeg prøver å vise hvordan mat og krig henger sammen og hvilke traumer det påfører folk å leve med krigen så tett innpå seg", forteller Aïda Muluneh.
Se intervju med Aïda Muluneh i videoen under.
Del: