WANGARI MAATHAI

1. Bruk lysbildene til å presentere historien og nøkkelfakta om Wangari Maathai og The Green Belt Movement for elevene.

Sentrale poeng å nevne er at:

• Wangari Maathai var en kvinne fra Kenya.
• Hun startet The Green Belt Movement.
• The Green Belt Movement bidro til å redde miljøet og fremme demokrati. Bevegelsen styrket kvinners stilling ved å lære dem å plante trær og ta vare på miljøet. Kvinnene fikk ikke bare muligheten til å utvikle ferdighetene sine, men også lønn for å delta.

2. Be elevene bruke noen minutter på å reflektere over dette sitatet fra Maathai (enten skriftlig eller i diskusjon med en medelev eller en liten gruppe): «Når vi planter trær, sår vi frøene til fred og håp.»

• Hva tror dere hun mente?
• Hva betyr det for deg?
• Handler sitatet bare om å plante trær, eller kan Maathai ha hatt et større budskap? Hva var i så fall budskapet hennes?

1. Forklar for elevene hva de skal lære i dagens økt:

• Små, lokale handlinger kan føre til globale endringer.
• Hvordan Maathai brukte planting av trær til å starte en grasrotbevegelse.
• Treplantingen utviklet seg til en større kampanje, ikke bare for miljøet, men for alle menneskers rett til en tilfredsstillende levestandard, helse og velvære.

2. Vis elevene denne 1 minutt lange filmen om Wangari Maathai og hennes bidrag til verden: Wangari Maathai - Defender of the Earth, fighter for democracy

• Spør om elevene har hørt uttrykket «grasrotbevegelse» før. Oppfordre dem til å dele hva de vet eller tror det er. Avhengig av bakgrunnskunnskapen deres:

A) Hvis de vet hva en grasrotbevegelse er, be dem om å nevne eksempler på slike bevegelser som de kjenner til, både gamle og nye.

B) Hvis de ikke vet eller er usikre på hva en grasrotbevegelse er, forklar at det er en bevegelse som arbeider «fra rota og opp», hvor vanlige borgere som er opptatt av en politisk sak går sammen og gjør det de kan for å skape endring. Selv om en grasrotbevegelse starter med handlingene til noen få, kan den vokse og ha innvirkning på nasjonalt eller til og med internasjonalt nivå, når flere og flere slutter seg til i en kollektiv innsats.

• Oppfølgingsspørsmål: Be elevene forklare hvorfor Mathaais The Green Belt Movement kalles en «grasrotbevegelse»?

Del denne påstanden med elevene: «Det finnes mange store problemer i verden i dag, og selv med en liten handling kan jeg gjøre en forskjell.»

• Pek på en vegg i klasserommet som vil bli en «fysisk skala» hvor elevene skal uttrykke om de er enige eller uenige i påstanden.
• Forklar at elevene som stiller seg i den ene enden av veggen sier: «Jeg er helt enig», mens de i den andre enden sier: «Jeg er helt uenig». De som stiller seg i midten sier: «Jeg er usikker.»
• Be elevene flytte seg og stille seg ved det punktet langs veggen som viser hvor enige eller uenige de er i påstanden.
• Be noen av elevene som har stilt seg ulike steder på denne «enighetsskalaen» fortelle hvorfor de er enige, uenige eller usikre på påstanden.
• La elevene flytte seg til et annet sted på skalaen hvis noe en medelev sier får dem til å endre mening om «hvor de står».
• Hvis noen elever velger å flytte seg i den ene eller andre retningen, be dem fortelle hvorfor.
  

• Be elevene skrive ned 3 saker de er opptatt av – disse kan være i klasserommet, på skolen, i nærmiljøet, i landet eller i verden.
• Be elevene tenke på en liten handling de kan gjøre for å ta tak i problemet, og forberede seg på å dele ideen med klassen i neste økt.

Elevene skal bruke designprosessen til å designe, iverksette og reflektere over handlingene sine. Du må gjerne tilpasse oppgaven til elevenes behov og interesser, men beholde disse hovedelementene:

1. Elevene skal tenke ut ett lite og gjennomførbart tiltak som de uten for store vanskeligheter kan klare å gjøre hver dag i to uker (eller så lenge designutfordringen varer).
2. Elevene bør følge de fem trinnene i designprosessen som rettesnor for oppgaven.

En grasrotbevegelse er et initativ som starter i det små, hvor mennesker i et bestemt samfunn prøver å skape endring gjennom å iverksette små, men virkningsfulle tiltak. Grasrotbevegelser og organisasjoner bruker kollektiv handling på lokalt nivå for å få til større endringer på en større skala.

Trinn:

1. Gi elevene eksempler på grasrotbevegelser og forklar hvordan små handlinger kan vokse til noe større og mektigere med stor innvirkning. Velg gjerne grasrotbevegelser som passer elevenes pensum eller interesser. Å vise til eksempler på bevegelser ledet av ungdom vil oppmuntre elevene og gi dem tro på at de har mulighet til å skape endring. Bruk eksemplene på grasrotkampanjer under eller velg dine egne.

• Buddy bench
• Meatless Monday
• “Play me I’m Yours”
• Before I die
• Lego Street Art
• Little Free Library

2. Del eksempler på *strategier som kan brukes av grasrotbevegelser:

• Å holde lokale møter eller samlinger
• Å organisere demonstrasjoner
• Å henge opp plakater med informasjon eller som oppfordrer til handling
• Å snakke med folk på gata eller gå dør-til-dør
• Å samle signaturer i underskriftskampanjer
• Brevskriving, telefonsamtaler og e-postkampanjer
• Å sette opp informasjonsbord
• Å gjøre tiltak for å få folk til å delta i valg, for eksempel å minne folk på å stemme eller transportere dem til valglokaler
• Å bruke sosiale nettverk til å organisere digitale samfunn
  

*Oppfordre elevene til å idémyldre strategier og legge til sine egne ideer!

3. Be elevene velge én av grasrotbevegelsene du har gitt som eksempel og bruke et tankekart eller et digitalt verktøy for å undersøke saken/e bevegelsen arbeider for å bedre og hvordan små handlinger har bidratt til skape endring.

Når elevene har valgt ut en sak de vil gjøre noe med, men ennå ikke bestemt seg for hvilket tiltak de skal gjennomføre, veiled dem gjennom første trinn i designprosessen: Empati.

Trinn:

1. Gjennomgå elevarket for dette trinnet i designprosessen.
2. Spør elevene hva de vet og kanskje ikke vet om saken de vil gjøre noe med. Dette kan gjøres i en diskusjon eller ved å bruke et enkelt K-V-L-skjema eller en annen type skjema.
3. Bruk spørsmålene eller temaene som elevene har uttrykt at de vil lære mer om, og be elevene bruke litt tid til å samle informasjon for å sette seg inn i dem og notere ned det de lærer.
4. Målet for Empati-trinnet er at elevene lærer så mye de kan om saken de har valgt ved å komme nærmest mulig menneskene eller stedene som påvirkes mest av den. Denne typen informasjonsinnsamling kan ta mange ulike former, for eksempel:
   • Feltarbeid
   • Lesing
   • Søk på internett
   • Gjennomføre intervjuer eller høre på tidligere intervjuer
   • Se dokumentarer
   • Høre på podkast
   • Utforske sosiale medier fra pålitelige kilder

Minn elevene på å ta notater underveis på dette trinnet for å holde oversikt over det de lærer. De kan gjøre det i en notatbok, på datamaskin eller ved å fylle ut «L»-kolonnen («Hva har jeg Lært») i K-V-L-skjemaet.

Når elevene har brukt tid på å lære mer for å kunne sette seg i situasjonen til de som er berørt av saken de har valgt, bør de innsnevre «problemet» for å peke ut en spesifikk og oppnåelig del av det som deres lille handling kan bidra til å endre.

På slutten av dette trinnet er målet at elevene har en spesifikk og tydelig problemstilling som vil lede dem gjennom resten av designutfordringen.

Læremidler:

Elevark: Trinn 2: Definer

Trinn:

1. Gjennomgå elevarket for dette trinnet i designprosessen.
2. I tillegg til elevarket kan elevene eventuelt ta i bruk andre strategier som vil hjelpe dem med å definere problemet og formulere en problemstilling:
   • Diskusjon med medelever
   • Skriving
   • Lage lister
   • Tegning
   • Tankekart
   • Dele mulige løsninger med dem som påvirkes av problemet (om mulig) for å få deres tilbakemelding

Designprosess trinn 3: Idéutvikling

Nå som elevene har valgt seg ut ett bestemt aspekt ved saken som de vil gjøre noe med, og formulert en problemstilling som skal lede dem gjennom designutfordringen, er de klare for å ha det gøy med å finne på en masse ulike måter å gjennomføre et lite tiltak på!

Trinn:

1. Gjennomgå elevarket for dette trinnet i designprosessen.
2. Mens elevene utvikler ideene sine, oppmuntre dem til å være dristige, kreative, og ikke være redde for å liste opp så mange ideer som mulig. La dem drømme stort og gå for kvantitet – jo flere ideer, jo bedre!
3. På slutten av dette trinnet skal elevene velge ut og fortelle hvilket «lite tiltak» de har bestemt seg for å gå videre med.

På dette trinnet i designprosessen skal elevene utarbeide en plan for tiltaket sitt og teste det ut. Målet er å undersøke om tiltaket kan ha en virkning, å få tilbakemelding og innspill til hvordan gjøre det mer virkningsfullt, eller til å med forkaste hele planen og gå tilbake til til trinn 3 (Idéutvikling) for å fortsette med å bearbeide ideen eller velge et helt annet tiltak å prøve ut.

Trinn:

1. Gjennomgå elevarket for dette trinnet i designprosessen.
2. Få elevene til å bruke disse spørsmålene til å lage en plan for hvordan de skal sette tiltaket ut i livet:

• Når skal jeg gjennomføre tiltaket?
• Hvor skal jeg gjennomføre tiltaket?
• Vil jeg trenge hjelp fra lærerne, foreldrene eller medelevene mine?
• Trenger jeg materiell eller ressurser for å gjennomføre tiltaket?

Når elevene har laget en enkel prototype, er det på tide å teste om den kan ha en virkning. I denne designutfordringen bør elevene gjennomføre sitt «ene lille tiltak» i to uker og loggføre observasjonene sine.

I tillegg til sine egne observasjoner bør elevene få innspill fra medelever for å undersøke om andre mener at tiltaket deres kan skape endring.

Trinn:

1. Gjennomgå elevarket for dette trinnet i designprosessen.
2. Forklar for elevene at de skal gjennomføre sitt «lille tiltak» hver dag i de to neste ukene (eller over en valgfri tidsperiode).
3. Be elevene om å gå sammen to og to eller i små grupper for å idémyldre en liste med mennesker de kan spørre om tilbakemelding, og hvilke spørsmål de kan stille dem for å måle virkningen av tiltakene sine.

Innsatsen elevene har lagt ned og det de har oppnådd bør feires! Vurder å ha en klassefeiring hvor elevene kan dele reisen de har tilbakelagt i denne designutfordringen. Inviter andre til å komme og se, lytte og stille spørsmål. Minn elevene (og eventuelt andre inviterte) på at denne designutfordringen ikke bare har vært et skoleprosjekt, men er den samme prosessen som designere, ingeniører, forskere og mange andre bruker i den virkelige verden hver dag for å utvikle løsninger på vanskelige utfordringer.

• "Why Act Now?" TED-Ed Earth School video and lesson
• https://ed.ted.com/earth-school
• http://DoSomething.org