FRIDTJOF NANSEN

Bruk lysbildene og vis elevene dette fotografiet av flyktninger fra den etniske minoriteten rohingya i Myanmar, som går gjennom en rismark etter å ha krysset grensen til Bangladesh (eller velg et annet bilde fra en pågående flyktningkrise).

• Be elevene studere fotografiet og notere det de ser, og hva de tror foregår på bildet.
• Få elevene til å dele tankene og observasjonene sine med klassen eller sidemannen.
• Fortell den virkelige historien bak fotografiet: «Bildet viser flyktninger fra den etniske minoriteten rohingya i Myanmar, som går gjennom en rismark etter å ha krysset grensen til Bangladesh. Det er tatt nær byen Cox’s Bazar's i et område som heter Teknaf, 5. september 2017.»
  

Forbered eleven på hva de skal lære i dag. Sentrale poenger å nevne er:

• Fridtjof Nansen startet karrieren sin som forsker og polfarer. Etter hvert brukte han posisjonen og berømmelsen sin til å arbeide for sosiale og politiske saker.
• Hans største bidrag var Nansenpasset, som gjorde det mulig for statsløse flyktninger å krysse grenser fordi de nå kunne bevise sin identitet.

1. Vis elevene denne seks minutter lange videoen fra FN-sambandet: Animasjonsfilm om flyktninger

2. Bruk lysbildene til å presentere fredsprisvinner Fridtjof Nansen for elevene:

• Nansen utviklet et program for å løse et samfunnsproblem, nemlig flyktningers rettigheter.
• Organisasjoner som blir startet for å arbeide med et samfunnsproblem, for eksempel sult, fattigdom eller miljø, blir noen ganger kalt en «sosial virksomhet».
• Menneskene som starter disse sosiale virksomhetene blir kalt «sosiale entreprenører».
• Nansen var en sosial entreprenør fordi han lagde Nansenpasset uten mål om å tjene penger, men utelukkende fordi han ville løse et globalt problem som krevde handling. Han ønsket å gi direkte hjelp og forbedre livene til andre.

3. Etter at elevene har sett videoen og lært om Nansen, spør dem:

• Hvordan vil du beskrive hvert av disse begrepene med egne ord: «migrant», «flyktning», «asyl»?
• Hvor finnes det flyktningkriser i verden I dag? Hvem er rammet av dem, hva er årsaken, og hva blir gjort for å løse dem?

Presenter scenarioet:

1. Be elevene forestille seg at det bryter ut krig der hvor de bor, og at hjemstedet deres er et område med høyt konfliktnivå. Hva ville de ha gjort? Be elevene reflektere over spørsmålet, men holde tankene sine for seg selv inntil videre.

Spill "Fire hjørner":

Heng opp plakater i hvert hjørne av klasserommet med disse påstandene:

• Jeg ville ha blitt værende og håpt på det beste.
• Jeg ville ha flyktet til et naboland.
• Jeg ville ha blitt i landet, men reist lenger unna konflikten.
• Jeg ville ha flyktet langt unna til et trygt land.

2. Gjenta scenarioet for elevene og be dem om å gå til den plakaten som uttrykker hva de ville ha gjort om det brøt ut krig.

3. Når elevene har bestemt seg for hva de ville ha gjort og stilt seg i et hjørne, be dem reflektere over hvorfor de valgte dette alternativet. Spør hver gruppe om å forklare hvordan de har tenkt.

4. Når hver gruppe har delt sine synspunkter, gjør elevene oppmerksomme på hvordan de har fordelt seg. Tell opp høyt hvor mange elever det er i hver gruppe. Tror de at denne fordelingen stemmer overens med virkeligheten?

5. Finn på nye scenarioer og gjennomfør øvelsen noen ganger til. Vurder å ta med flere innvirkende faktorer som mangel på identitetspapirer, mangel på ressurser (penger, transportmidler, osv.) og hensyn til familie.

• Hver runde følges opp med en diskusjon om hvorfor elevene har de tatt de valgene de har gjort.

I dag finnes det millioner av flyktninger i verden som kjemper for retten til asyl og retten til å bevege seg fritt. Programmet med Nansenpasset ble avsluttet I 1938, men Nansens arbeid var en betydelig milepæl i kampen for flyktningers rettigheter. Som journalisten Dorothy Thompson skrev i 1938: «Det er ingen tvil om at i det store og hele er Nansepasset det største som har skjedd for den enkelte flyktning […] Det ga flyktningen hans tapte identitet tilbake.»

Still spørsmål til elevene:

• Hva er det viktigste du sitter igjen med fra dagens innføring om Nansen og det han gjorde for flyktninger?
• Har du fortsatt ett spørsmål om Nansen eller flyktningers rettigheter i dag?

• Artikkel: “Social Entrepreneurship: 7 Ways to Empower Student Changemakers”
• Artikkel: “People Without Papers”

Inspirert av hvordan Fridtjof Nansen og Nansenpasset hjalp flyktninger til å komme seg i trygghet og søke asyl, skal elevene bruke designprosessen til å utvikle et produkt eller en tjeneste som bidrar til å løse et samfunnsproblem (uten å tjene penger på det), slik sosiale virksomheter gjør. Du må gjerne tilpasse oppgaven til elevenes behov og interesser, men behold disse sentrale elementene:

1. Elevene bør utvikle et produkt eller en tjeneste som svarer på en reell samfunnsutfordring i verden.
2. De bør konsentrere seg om å utvikle løsninger for å hjelpe mennesker som er rammet av et problem de selv har et sterkt ønske om å ta tak i.
3. Elevene bør følge de fem trinnene I designprosessen som rettesnor for oppgaven.

Hvordan kan dette gjennomføres?

• Elevene kan arbeide individuelt, to og to, eller i en liten gruppe.
• Designutfordringen kan gjøres i klasserommet, som hjemmearbeid etter skolen, eller som en kombinasjon.
• Du kan gjøre oppgaven så enkel eller omfattende som du ønsker, og enten gjennomføre den på et par uker (sett av én dag til hvert trinn i designprosessen), eller utvide den til en måned eller et semester.

Sosiale entreprenører ønsker å forbedre samfunnet for vårt felles beste – det kan dreie seg om å starte en skole for små barn i et fattig strøk som mangler tilgang til god utdannelse, eller å finne opp en bedre metode for å skaffe rent vann til et samfunn i nød. Sosiale entreprenører er ikke først og fremst interessert i å starte en bedrift for å selge ting og tjene penger. De ønsker å hjelpe mennesker eller miljø, eller å skape noe som kan være til nytte for et bestemt samfunn eller verden i sin helhet.

Læremidler:

• Notatbok eller papir for idémyldring

Trinn:

• Be elevene om å idémyldre rundt samfunnsutfordringer som de er opptatt av og ønsker å utforske.
• Eksempler kan være trygghet, helse eller miljø
• Når de har en liste med temaer, kan elevene begynne å tenke over hvilke utfordringer som knytter seg til hvert tema.
  • Eksempler: klimaendringer og menneskeskapt miljøpåvirkning, tilgang til næringsrik mat i fattige samfunn, tilgang til rent vann, tilgang til helsetjenester

Når elevene har valgt ut et tema og et problem de vil gjøre noe med, veiled dem gjennom første trinn i designprosessen: Empati.

Læremidler:

• Elevark: Trinn 1: Empati

Trinn:

• Gå gjennom elevarket for dette trinnet i designprosessen.
• Forklar for elevene at på dette trinnet skal de lære så mye de kan om menneskene som er mest direkteberørt av samfunnsutfordringen de har valgt.
• Elevene kan lære mer om problemet de har valgt ved å gjøre research, for eksempel gjennom:
  • Feltarbeid
  • Lesing
  • Søk på internett
  • Gjennomføre intervjuer eller høre på tidligere intervjuer
  • Se dokumentarer
  • Høre på podkast
  • Utforske sosiale medier fra pålitelige kilder

Når elevene har brukt tid på å lære mer om førstehåndserfaringene til menneskene som er mest berørt av den samfunnsutfordringen de har valgt, skal de velge ut en spesifikk utfordring de ønsker å gjøre noe med.

På slutten av dette trinnet er målet at elevene har en spesifikk og tydelig problemstilling som vil lede dem gjennom resten av designutfordringen.

Læremidler:

• Elevark: Trinn 2: Definering

Trinn:

1. Gjennomgå elevarket for dette trinnet i designprosessen.

2. Før elevene kan begynne å lete etter løsninger, må de bestemme seg for en spesifik samfunnsutfordring de ønsker å løse.

• Be elevene om å gå tilbake til listen med samfunnsutfordringer og utfordringer.
• Forsøk å få elevene til å definere problemene så konkret som mulig. Det kan hjelpe dem å gjøre litt undersøkelser om temaene de ønsker å lære mer om.
• Gjennom idémyldring kan de lage en liste over problemer eller ordskyer/tankekart.
• Når elevene har identifisert problemene, skal de velge det de syns er viktigst og peke ut hvem som er målgruppa for problemet de vil løse.

Hjelpemidler

• Denne artikkelen om matusikkerhet er nyttig å lese og bruke som modell for hvordan man identifiserer et problem: Se modellen her

3. I tillegg til elevarket kan elevene eventuelt ta i bruk andre strategier som vil hjelpe dem med å definere problemet og formulere en problemstilling:

• Diskusjon med medelever
• Skriving
• Lage lister
• Tegning
• Tankekart
• Dele mulige løsninger med dem som påvirkes av problemet (om mulig) for å få deres tilbakemelding

Nå som elevene har valgt ett spesifikt problem og formulert en problemstilling, er de klare for å ha det gøy med å finne på ideer til den sosiale virksomheten sin!

Læremidler:

• Elevark: Trinn 3: Idéutvikling

Trinn:

1. Gå gjennom elevarket for dette trinnet i designprosessen.
2. Mens elevene utvikler ideene sine, oppmuntre dem til å være dristige, kreative, og ikke være redde for å liste opp så mange ideer som mulig. La dem drømme stort og gå for kvantitet – jo flere ideer, jo bedre!
3. Dette er et godt tidspunkt for å minne elevene på hva det vil si å være en sosial entreprenør, og hva en sosial virksomhet er (se del 1 av designutfordringen).
4. La elevene hente fram igjen listen med utfordringer. Be dem idémyldre løsninger og innsnevre listen til den løsningen de mener er best. De kan dele ideene med resten av klassen og andre for å få tilbakemelding – er dette en egnet løsning på problemet jeg skal prøve å løse?

• Valgfritt: La elevene se denne TED Talk-episoden om digitale pass: Se episoden her

På dette trinnet i designprosessen skal elevene lage en rask modell for å demonstrere de viktigste komponentene ved produktet, tjenesten eller den sosiale virksomheten de vil tilby, og få tilbakemelding på om ideen deres kan ha en verdi og bidra til å løse problemet.

Læremidler:

• Elevark: Trinn 4: Prototype
  

Trinn:

1. Gå gjennom elevarket for dette trinnet i designprosessen.

2. Minn elevene på at en prototype skal lages raskt så de kan teste og få respons på ideen sin i neste trinn av designprosessen. Forklar for elevene at:

• Å lage en prototype er en måte å være mer effektiv og virkningsfull på.
• En prototype gjør det lettere for elevene å forstå om de har klart å finne en løsing som møter behovene til målgruppen, hva som kan bli bedre, eller om de bør prøve å finne en helt ny idé før de bruker tid og innsats på å ferdigutvikle et produkt eller en tjeneste.

Når elevene har utviklet prototypen sin, er det på tide å dele den med andre for å tilbakemelding! Ideelt sett bør elevene teste prototypen på målgruppen. Hvis det ikke er mulig, er det nest beste alternativet å få respons fra noen utenfor klassen: andre på skolen, i nærmiljøet eller lokale eksperter på feltet.

Læremidler:

• Elevark: Trinn 5: Test

Trinn:

1. Gå gjennom elevarket for dette trinnet i designprosessen.
2. Hjelp elevene med å komme i kontrakt med et passende publikum for å få tilbakemelding.
3. Samarbeid om å idémyldre spørsmål elevene bør stille i denne testfasen. For eksempel, i stedet for å spørre «Liker du dette?», bør elevene stille en serie med mer målrettede spørsmål som: «Hva liker du vet dette?», «Hva liker du ikke ved dette?», «Er dette nyttig for deg? Hvordan?» og så videre.

Innsatsen elevene har lagt ned og det de har oppnådd bør feires! Vurder å ha en klassefeiring hvor elevene kan dele reisen de har tilbakelagt i denne designutfordringen. Inviter andre til å komme og se, lytte og stille spørsmål. Minn elevene (og eventuelt andre inviterte) på at denne designutfordringen ikke bare har vært et skoleprosjekt, men er den samme prosessen som designere, ingeniører, forskere og mange andre bruker i den virkelige verden hver dag for å utvikle løsninger på vanskelige utfordringer.

• Les mer om sosialt entreprenørskap her.
• Les mer om problemer og løsninger her.
• Write a Problem Statement (lærer- og elevressurs)
• The Design Thinking Process
• https://www.nfte.com/free-resources/ (entreprenørskap for elever)
• https://www.teachersguild.org/approach (designtenkning)