Ukens gode nyhet: Laveste CO2-utslipp siden 2010

Blå himmel over Delhi, rent vann i Venezias kanaler og ville dyr som springer rundt i forlatte bygater. Bildebevisene på de positive bi-effektene av korona-restriksjonene har kommet inn fra hele verden. Endringene som nå har skjedd i løpet av noen få uker har ført til resultater klima-aktivistene har kjempet for i årevis. Prisen har vært skyhøy, men likevel: Denne dyrekjøpte erfaringen har vist oss at endring er mulig. Og bevisene i form av blå himmel og rent vann kan kanskje fungere som motivasjon for en utvikling i en ny retning, når vi vet at disse effektene er mulig å oppnå også ved hjelp av ny teknologi og grønt skifte, også uten trusselen fra et farlig virus. 

Tallene viser at verdens samlede CO2-utslipp kommer til å synke med 8 prosent i 2020, til det laveste nivået siden 2010. Dette er det største fallet i utslipp som noen gang er målt – nesten seks ganger større enn det som ble forårsaket av finanskrisen i 2009. Etterspørselen etter energi ser ut til å falle med 6 prosent – tilsvarende hele årsforbruket for et land som India. 

En rapport som ble publisert i april viste at noen av de største, mest forurensede byene i verden har hatt en reduksjon i luftforurensningen på mellom 25 og 60 prosent. Byene som var med i undersøkelsen var Delhi, London, Los Angeles, New York, Madrid, Mumbai, Roma, Sao Paolo, Seoul og Wuhan. Undersøkelsen målte partikkelforurensning i lufta i en periode med korona-restriksjoner og sammenliknet med samme periode i 2019. Alle byene bortsett fra Roma hadde dramatisk mindre luftforurensning.

Disse statistikkene viser selvsagt effekter av de gjennomgripende endringene vi alle har måttet gjøre i livene våre på grunn av smittevernhensyn. Stengte skoler, hjemmekontor, reiserestriksjoner og karantene. Spørsmålet nå er hva som skjer når restriksjonene langsomt blir opphevet. Kommer verden, og vi, til å gå tilbake til det livet vi levde før? Blir effektene borte like fort som de kom? Eller har krisen lært oss noe vi kan ta med oss videre?

Over hele verden har folk vist vilje til å tilpasse seg nye måter å leve på og til å følge restriksjonene de har blitt pålagt av myndighetene. Vi har lært oss noen nye vaner, og digitale møter og hjemmeliv har vært normen.

-Vi har også funnet noen nye verdier i livet og kanskje har vi lært at en mer bærekraftig måte å leve på ikke nødvendigvis er kjedelig eller mindreverdig. Det er ikke gitt at det beste alternativet nå er å gå til det livet vi hadde før. Nå som vi har sett hvilke resultater en endring I livsførsel kan gi på naturen, blir vi kanskje motivert til å videreføre noen av disse endringene også etter korona, sier Fløgstad. 

Historien har vist oss at kriser kan by på en mulighet for endring, og over hele verden tar ledere og aktivister nå Winston Churchills ord i sin munn: «Aldri la en god krise gå til spille». FNs generalsekretær António Guterres ba verdens regjeringer om å gripe muligheten til å «build back better» og skape et mer bærekraftig, inkluderende samfunn. I april lanserte han en handlingsplan med seks punkter som han mener bør forme gjenoppbyggingen av samfunnet etter korona, basert på grønn teknologi, bærekraftig vekst og internasjonalt samarbeid.

Hans poeng ble understreket av fredsprisvinner Dalai Lama, som tidligere denne måneden ba verden komme sammen i en koordinert og samlet respons på koronakrisen: «Vår menneskelig kapasitet til å tenke fornuftig å se realismen i ting gir oss en mulighet til å snu krise til mulighet».