Utstilling20. juni 2020-15. mai 2022

Nobel-mysteriet

Fire barn som prøver seg på Nobel-mysteriet.
Foto: Johannes Granseth / Nobels Fredssenter

Bli med i jakten på Alfred Nobels testamente! I en barnevennlig utstilling bygget som et escape-room skjuler det seg hemmelige spor. Den som knekker koden, finner testamentet.

Rulletrappa opp til Nobels Fredsenters andre etasje er omgjort til en tidsmaskin. På toppen av trappa befinner man seg i Alfred Nobels hus. Året er 1896, Alfred Nobel er nettopp død og hele verden lurer på hva som skal skje med formuen den styrtrike oppfinneren etterlater seg. Jakten på testamentet er igang!

Utstillingen er laget som et escape-room og overalt ligger skjulte spor og oppgaver. Svarene fører til den hemmelige koden som åpner safen der Nobels testamente ligger. Klarer du å knekke koden og finne hemmeligheten?

Nobel-mysteriet passer for barn fra 8 til 100 år, og er tilgjengelig i museets åpningstid. Vi har tatt hensyn til smittevern når vi har laget oppgavene, slik at du ikke trenger å ta på noe for å løse dem. Blyanten du bruker, får du til odel og eie.

Photo: Johannes Granseth / Nobel Peace Center
Photo: Johannes Granseth / Nobel Peace Center

Rommene i utstillingen er bygget etter inspirasjon fra Alfred Nobels hus i Italia, der han tilbragte de siste årene av sitt liv. På vei fra entreen til dagligstuen, arbeidsrommet og baderommet blir man kjent med mannen bak Nobelprisene på en morsom og engasjerende måte.

Møblene vi har brukt i utstillingen har ikke tilhørt Alfred Nobel, men vi har latt oss inspirere av bilder av Nobels hjem. I utstillingen ligger det kopier av ekte skisser og dokumenter som tilhørte Alfred Nobel, og vi gjengir noe av innholdet i de faktiske brevene han skrev til sin gode venn Bertha von Suttner.

OM NOBELS TESTAMENTE

Testamentet til Alfred Nobel var et ekte mysterium. Den svenske oppfinnerene og forretningsmannen etterlot seg over 30 millioner svenske kroner, noe som var en av datidens største private formuer. Da Nobel døde 10. desember 1896, begynte avisene å spekulere på hvem som skulle arve pengene hans. Og da testamentet ble offentliggjort 2. januar 1897 var det mange av slektningene hans som ble skuffet. Nobel ville nemlig at mesteparten av pengene skulle brukes til å dele ut priser for fred, litteratur, medisin, fysikk og kjemi. På grunn av alle diskusjonene som fulgte, tok det fem år før de første Nobelprisene kunne deles ut i 1901.