Fredsprisleksjonen 2024

Før du starter med opplegget:

Hva er atomvåpen, og hvilke konsekvenser får det? Hvilke land har atomvåpen, og hva kan gjøres for å senke atomvåpentrusselen? Hvis du ønsker å dekke noen av disse spørsmålene med elevene dine og gå mer inn i tematikken, sjekk ut vår leksjon om akkurat dette: Verden etter Oppenheimer.


Årets fredsprisleksjon legger vekt på å introdusere elevene til Nihon Hidankyo og deres arbeid for fred. Den første delen av opplegget lar elevene bli kjent med vinneren, forstå begreper som “atomvåpentabu” og hva de overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki har bidratt med for å opprettholde dette. Den andre delen av leksjonen løfter blikket og ser på aktualiteten til denne fredsprisen, sett i forhold til verdenssituasjonen i dag.

Start gjerne timen med å høre om de kjenner til Nobels fredspris, og om noen har fått med seg at vi fikk en ny fredsprisvinner på fredag 11. oktober.

Fortell deretter elevene:

“Nihon Hidankyo er en japansk organisasjon for overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945. De fikk nylig Nobels fredspris for sitt arbeid for en verden uten atomvåpen. Som de eneste menneskene i verdenshistorien som faktisk har opplevd bruken av atomvåpen i krig, har deres historier vært en unik kilde til å lære mer om atomvåpens grusomheter. Organisasjonen har på den måten i mange år jobbet for fred ved å advare verden om faren ved atomvåpen. Prisen anerkjenner deres innsats for å hindre at slike våpen blir brukt igjen og markerer at det snart er 80 år siden den første og eneste gangen disse våpnene ble tatt i bruk i krig.”

Be elevene diskutere med læringspartner hva deres første tanker om fredsprisen er.

Se NRK Skoles film om kunngjøringen og årets fredspris sammen med elevene.

Refleksjonsoppgave: Etter å ha sett filmen, be elevene enten skrive ned sine tanker om spørsmålene (Vedlegg - Spørsmålsark), diskutere med læringspartner eller diskutere spørsmålene i grupper.

Spørsmål:

1. Hva slags organisasjon er Nihon Hidankyo, og hvorfor tror du deres arbeid har fått så stor betydning?

2. Hibakusha, de som overlevde atombombene, deler sine historier for å advare verden om farene ved atomvåpen. Hvorfor tror du det er så viktig at vi hører på disse historiene i dag?

3. Verden opplever flere alvorlige konflikter, som i Midtøsten og Ukraina. På hvilken måte kan årets fredspris til japanske Nihon Hidankyo også knyttes til disse konfliktene?

4. I videoen nevnte de viktigheten av "atomvåpentabuet". Hva er det, og hva har det med denne fredsprisen å gjøre?

5. Hvordan kan denne fredsprisen bidra til en mer fredelig verden, tenker du?

6. Jørgen Watne Frydnes snakker også om hvordan dette er en pris som er relevant for unge i dag. Hva sier han om dette og hva tenker du om det?

Årets fredsprisvinner er en organisasjon av Hibakusha, altså overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945.

I denne oppgaven kan elevene lese historien til Fujio, som var 14 år gammel da atombomben ble sluppet over Hiroshima. Del ut teksten til elevene (Vedlegg historien til Fujio) og les fortellingen sammen.

Det er også mulig å la elevene arbeide individuelt med utgangspunkt i den engelske teksten under "testimony" på nettsiden til 1945 Project med portrettet av Fujio.

På side 2 kan elevene svare på både forståelsesspørsmål og refleksjonsspørsmål om Fujios historie.

Teksten om Fujio er hentet fra 1945 Project og er oversatt til norsk i tilpasset språk. Bildene av Fujio er hentet fra Hiroshima Peace Media Center.

Her er kontekst til oppgaven som du som lærer kan sette elevene inn i:

Da Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes kom ut på talerstolen på fredag 11. oktober og kunngjorde årets fredspris kom det som en overraskelse på mange. Hvorfor kom denne fredsprisen akkurat nå? Dessverre ser vi at atomvåpentabuet som fredsprisvinner NihonHidankyo fronter er under press i verden i dag. Russland, Israel og Iran, Nord-Korea og USA – nyheter fra alle disse landene viser at dette spørsmålet er høyaktuelt.

Som Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes sa under kunngjøringen av prisen:

"Atommaktene moderniserer og ruster opp sine arsenaler, nye land synes å forberede anskaffelse av atomvåpen, og det trues med å bruke kjernefysiske våpen som del av pågående krigføring.

I dette øyeblikket i menneskehetens historie er det verdt å minne oss på hva atomvåpen faktisk er: det mest destruktive våpen verden har sett. En atomkrig vil kunne ødelegge vår sivilisasjon."
Derfor, selv om denne prisen kanskje kommer overraskende, så er det altså en grunn til at denne fredsprisen kommer akkurat nå.

Noen eksempler fra nyhetene i månedene og ukene før kunngjøringen 11. oktober 2024:

- Vladimir Putin, Russlands president, uttaler seg om atomvåpen og endring av Russlands regler rundt bruk av dette.

- Konflikten i Midtøsten tilspisser seg - hvor Israel og Iran har atomvåpenambisjoner.

- Nord-Korea tester stadig sine atomraketter.

- Det amerikanske presidentvalget nærmer seg, og Donald Trump kan på nytt bli USAs president. Forrige gang han var president kom han flere ganger med kontroversielle uttalelser rundt atomvåpen. Det er også verdt å merke seg at det er den amerikanske presidenten som har siste ord når en avgjørelse om bruk av atomvåpen skal tas.

Nyhetsoppgave:

Derfor: Her kan elevene finne ut mer om hvordan årets fredspris til Nihon Hidankyo er aktuell i lys av den verdenspolitiske situasjonen nå.

Lærer kan fordele temaer, eller be elevene kan velge ett av eksemplene under som de ønsker å se nærmere på. De kan jobbe individuelt eller i grupper.

De forbereder seg så på å legge fram hva du har funnet ut.

De kan starte med kildene under, og evt. finne fram til flere kilder. Vi har tatt med kilder både på norsk og engelsk, men du kan velge å lese på ett av språkene hvis det passer best. Bruk gjerne Vedlegg - Nyhetsoppgave for å sende elevene lenkene.

Putin og Russland:

Norsk (NRK, 26.09.24):
https://www.nrk.no/urix/advarsel-til-vesten-_-russlands-kjernevapen-doktrine-endres-1.17059417
 

Engelsk (BBC, 26.09.24):
https://www.bbc.com/news/articles/c5yjej0rvw0o

Situasjonen i Midtøsten mellom Israel og Iran:

Norsk (NRK,2.10. 2024):
https://www.nrk.no/urix/dette-kan-skje-etter-irans-angrep-mot-israel-1.17066228

Engelsk (BBC, 2.10. 2024):
https://www.bbc.com/news/articles/ckg9k5l19njo

Nord-Korea:

Norsk (NRK,18.09.2024):
https://www.nrk.no/nyheter/nord-korea-skal-ha-skutt-opp-flere-raketter-1.17048018

Engelsk (Reuters, 18.09. 2024):
https://www.reuters.com/world/asia-pacific/north-korea-fires-unidentified-missile-off-east-coast-south-korea-military-says-2024-09-11/

Trump og USA:

Tweet på Twitter/X 3.1.24:
https://x.com/realDonaldTrump/status/948355557022420992

Norsk (NRK, 03.01. 2018):
https://www.nrk.no/urix/trump_-_-min-atomknapp-er-storre-enn-kims-1.13848653
 

Engelsk (BBC, 03.01.18):
https://www.bbc.com/news/world-asia-42549687

Som et motsvar til flere av atommaktenes opprustning har mennesker over hele verden engasjert seg i kampen mot bruken av atomvåpen og inspirert til forbud og begrensninger på opprustningen.

Noen av disse er de overlevende etter Hiroshima og Nagasaki som i tusentall har fortalt om sine grusomme opplevelser, til stadighet løftet viktigheten av å jobbe for kjernefysisk nedrustning og bidratt til å opprettholde “atomvåpentabuet” som har holdt menneskeheten fra å bruke atomvåpen i krig i snart 80 år. 

De fleste Hibakusha er i dag borte, eller svært gamle. Som en av Nihon Hidankyos ledere, Masako Wada, sa i et intervju:

"This might be our last chance to tell our stories."

Be derfor elevene til slutt reflektere for seg selv: Hva kan vi gjøre for å at historiene deres lever videre?

Kjerneelementer Historie

Historiebevissthet

Elevene skal forstå seg selv som historieskapte og historieskapende med en fortid, nåtid og framtid. Elevene utvikler historiebevissthet ved å arbeide utforskende med historie, opparbeide en kildekritisk kompetanse og kunne se ulike perspektiver og sammenhenger i faget. I tillegg må elevene kunne utvikle historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt.

Historisk empati, sammenhenger og perspektiver

Elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser og fenomener i fortiden og forstå at ulike ståsteder påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles. De skal kunne vurdere mulige årsaks- og virkningsforhold i fortiden og hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile. Elevene skal kunne forstå menneskers utfordringer og handlinger i fortiden. Samtidig skal de også forstå at den historiske utviklingen ikke var forutbestemt, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.

Samfunnskunnskap etter VG1

• utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglegemetodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
• utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Historie etter VG3

• utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
  

Samfunnsfag etter 10. trinn

• reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst