Verden etter Oppenheimer

Kanskje har dere sett eller har tenkt å se filmen Oppenheimer, om “atombombens far” på kino? Atomvåpen er stadig på agendaen. Nå er det 79 år siden siden atombomber traff Hiroshima og Nagasaki, en hendelse som satte i gang atomalderen. Atomtrusselen henger stadig over oss og er ofte i nyhetene, ikke minst på grunn av Putins Russland og Ukrainakrigen.

Hva er egentlig atomvåpen, og hvilke konsekvenser får det når en bombe treffer?Hva er atomvåpensituasjonen i dag, og hva kan gjøres og blir gjort for å få ned antall våpen? Hvem er ICAN, og hvorfor fikk de Nobels fredspris i 2017? Dette skal dere få vite mer om gjennom dette undervisningsopplegget. Dere får også satt dere inn i og diskutert ulike syn på atomvåpen i dag - bør vi beholde dem, eller ikke?

Vi ønsker ikke å skremme dere, men å oppfordre dere til å vite mer om atomvåpen. Hvis dere etter å ha gjort dette opplegget ønsker å finne ut mer om temaet og hvordan dere kan engasjere dere i det – ja, da er det en bonus. Kanskje finner du ut noe nytt, og kanskje endrer du mening om atomvåpen i løpet av opplegget?

Hva tenker dere når dere hører “atomvåpen”?
Skriv ned alt du kan komme på i to min. Bruk gjerne bildene for å få i gang tankene.

Snakk med en annen elev i klassen – lag en felles oversikt.

Ha en samtale i klassen om hva dere vet fra før.

Mange forbinder kanskje atomvåpen med bilder av store skyer formet som sopp, og mange har kanskje hørt om bombingene av de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945 – hendelsen som endte 2. verdenskrig, og startet Den kalde krigen og det vi kaller atomalderen.

Men, hvordan virker egentlig en atombombe? Hva skjer med en by når den blir truffet, og hva blir konsekvensene for byen og menneskene som bor der?

Se filmklippet for å finne ut mer. Er påstandene under sanne eller usanne?

(NB! Filmen fra Kurzgesagt inneholder sterke scener og beskrivelser).

Etter å ha sett klippet: Hva var sant og ikke om atomvåpen? Var det noe dere fikk vite gjennom filmen som dere ikke visste fra før?

Sant eller usant?

• Ved en atomeksplosjon oppstår først en stor kule av ild/flammeball som utsletter alt i sitt område
  
• Atombomben utløser brann i store områder
  
• Alle som dørdirekte av eksplosjonen, dør på grunn av brannskader
  
• Sykehus og hjelpeorganisasjoner vil kunne hjelpe alle
  
• Mennesker kan dø flere år etter eksplosjonen
  
• Det finnes et internasjonalt forbud mot atomvåpen som mange land og organisasjoner har signert

I filmklippet så dere hva som skjer når en atombombe slippes over en ikke navngitt by. Men hva om ditt hjemsted hadde blitt truffet av en atombombe? Hva om storbyer som New York, Tokyo eller Moskva hadde blitt truffet?

Alex Wellerstein er en amerikansk ekspert på atomvåpen. Han har utviklet Nukemap som gir deg mulighet til å se effekten av atomvåpen med ulike styrker.

Velg ditt hjemsted og bomben Little Boy. Ved å klikke på «Detonate» vil du se hvilken effekt Hiroshima-bomben ville hatt der du bor. Merk av for “Casualties” for å få et anslag på antall døde og skadede. Ved å merke av for “radioactive fallout” får du se hvor langt radioaktiviteten strekker seg.

Prøv deretter Ivy Mike, som var den første hydrogenbomben som ble testet.

Du kan også se på noen av verdens storbyer for å se hvilken skade bombene ville gjort der.

Hvilke tanker gjør du deg når du tester Nukemap?

I denne oppgaven skal dere undersøke nærmere hvilke land som i dag faktisk har atomvåpen. Noen kjenner dere kanskje fra før av, mens andre er mindre kjente.

Test deg selv først; hvilke atomvåpenstater kjenner du til? Husker du noe om hvorfor disse landene har atomvåpen?

Research! Gå inn på FN-sambandet sine sider og les deg opp på temaet.

Fyll ut svaret på spørsmålene under:

• List de ni atomvåpenstatene fra hvem som har mest til minst atomvåpen:
  
  1)
  2)
  3)
  4)
  5)
  6)
  7)
  8)
  9)
  
  
• FN lagde to avtaler på 1960-tallet som handlet om atomvåpen. Skriv navnene på de to avtalene og forklar kort hva de gikk ut på.
  
  
• 1963-avtalen:
• 1968-avtalen:
  
• I 2017 vedtok FN en ny avtale som var enda mer omfattende enn de to tidligere avtalene. Hva gikk denne avtalen ut på?
  
• Hvorfor ville ikke Norge signere denne avtalen?

Samme året som FN sin nyeste avtale for å begrense atomvåpen ble vedtatt vant ICAN (den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen) fredsprisen. Men hvem er egentlig ICAN? Les på denne nettsiden og svar på spørsmålet.

I forrige oppgave ble dere kjent med forbudsavtalen fra 2017 og at ICAN fikk fredsprisen for å ha kjempet for denne. Men vil en slik avtale faktisk hjelpe? Har Norge rett i sine argumenter for å ikke ville signere avtalen? Og er det i det hele tatt mulig å forby atomvåpen? Dette er spørsmål dere nå skal diskutere!

I denne oppgaven deles dere inn i grupper på fire. Hvert gruppemedlem blir tildelt et argument som dere skal lese dere opp på selv. Pass på at selv om noen av argumentene ligner litt på hverandre har de noen viktige forskjeller ved seg.

Argumenter:

• Ja, atomvåpen bør være forbudt, men andre våpen kan være tillatt. 
• Nei, atomvåpen er nødvendig. 
• Tja, noen land trenger atomvåpen, men vi burde forhindre at flere får det.
• Ja, atomvåpen og alle andre typer våpen burde vært forbudt.

PS: Her er tips til kilder for/mot atomvåpen (merk at noen av artiklene kan være litt krevende å lese. Spør gjerne læreren din om å forklare vanskelige begreper):

Jens Stoltenberg og NATO sitt argument

Atomvåpen beskytter

Opprustning av atomvåpen

Uenighet rundt atomvåpenforbudet

---

Deretter skal alle presentere sitt argument for de andre i gruppa etter tur. Det er viktig at dere lytter til den som har ordet og ikke avbryter.

Etter at alle har presentert sine argumenter er det tid for diskusjon!

Hvis dere har tid kan dere ta en oppsummering med klassen om hva de forskjellige synspunktene er.

Last ned dialogduken under:

Nå har dere blitt kjent med forskjellige argumenter for eller imot et atomvåpenforbud. Kanskje har dere blitt enige om hvilket argument dere mener er riktigst også? Det vi vet er at på verdensbasis fortsetter denne diskusjonen også mellom de forskjellige landene som er med i FN. Der er det mange som sier at nå som atomvåpen først er utviklet og mange har dem, så nytter det ikke å skulle bli kvitt dem heller. Men stemmer egentlig dette?

Det vi har sett er at et forbud faktisk kan føre til at land velger å kvitte seg med en type våpen. Dette har vi sett med for eksempel kjemiske våpen (våpen som bruker giftige kjemikaler for å påføre ekstra stor skade). Les mer om USAs vei mot null kjemiske våpen her.

Helt til slutt tenk for deg selv: hva er din mening om atomvåpen, etter å ha lært mer om det?

Nå skal dere se nærmere på hvorfor de forskjellige landene utviklet atomvåpen, og hva som er grunnen til at de fortsatt holder på dem. Vi har også valgt å ta med Sør-Afrika som et eksempel på et land som faktisk avsluttet sitt atomvåpenprogram etter å ha bygget opp en liten beholdning på 70-80-tallet.

Atomvåpenstater:

• USA
• Russland
• Kina
• Storbritannia
• Frankrike
• Pakistan
• India
• Israel
• Nord-Korea
  
  Stater som har hatt/kanskje har atomvåpen
  
• Sør-Afrika
• Iran

Dere blir delt inn i grupper. Hver gruppe får utdelt en atomvåpenstat og skal finne ut mer om denne:

• Hvem er fiendene (evt. rivalene) til deres land?
• Hva kan være årsaker til at deres land har atomvåpen? Hvor lenge har landet hatt slike våpen?
• Finn eksempler på situasjoner der deres land har vært involvert i farlige situasjoner knyttet til atomvåpen 
• Hvilke ulemper vil det ha for deres land å kvitte seg med atomvåpen? Hvilke fordeler vil det ha?
• Hva skal til for at deres land kvitter seg med sine atomvåpen?

Presenter gjerne det dere har funnet ut for de andre i klassen. Kanskje kan dere lage en plakat eller en presentasjon om deres land?

• Personene i atomhistorien:
  
  Hvorfor handlet de som de gjorde?
  
  I filmen blir dere bedre kjent med J. Robert Oppenheimer, mannen som ledet utviklingen av de første atombombene for USA under 2. verdenskrig. Denne oppfinnelsen endret verden for alltid.
  
  Noe av det vi gjør når vi studerer historien er å utforske og sette oss inn i hvordan en historisk person tenkte og handlet – og hvorfor det ble slik (dette kaller vi historisk empati). Historisk empati er ikke det samme som sympati. Man trenger ikke å støtte eller kjenne seg igjen i personens tanker eller handlinger, men prøve å forstå hvorfor.
  
  Når det gjelder Oppenheimer – hva gjorde at han takket ja til å lede atomvåpenprogrammet og gikk med på å utvikle de verste våpnene verden hadde sett? I hvilken grad preget den pågående verdenskrigen valgene hans? Hva tenkte han om Hiroshima og Nagasaki? Holdt han på synet sitt, eller endret han mening senere?
  
  Under finner du eksempler på personer som har spilt en rolle i historien til atomvåpen, noen ved å øke spenningen, andre ved å arbeide for kontroll og nedrustning. Noen har du kanskje hørt om, mens andre er helt ukjente for deg.
  
  Nå skal du velge én av disse, sette deg inn i personen og finne ut mer om hvem personen var, hvorfor personen tenkte og handlet som den gjorde, og i hvordan personen var påvirket av tiden den levde i (det vi kaller historisk kontekst).
  
  NB! Dette er ikke en fullstendig liste, og det er selvfølgelig mulig å velge andre personer som har med atomhistorie å gjøre.
  
  
  Personer:
• J. Robert Oppenheimer
• Harry S. Truman
• Andrej Sakharov
• Alfonso Garcia Robles
• Alva Myrdal
• Ronald Reagan
• Mikhail Gorbatsjov
• Jozef Rotblat
• Mohamed ElBaradei
• Barack Obama
• Beatrice Fihn
• Donald Trump
• Kim Jong-Un
  
  Dere presenterer det dere har funnet ut, for eksempel gjennom en presentasjon, en podcast eller en fagartikkel.