Med

• Morten Jentoft, tidligere utenriksmedarbeider og mangeårig Moskva-korrespondent i NRK.
• Bjørn Helge Vangen, Hovedbibliotekar, Det Norske Nobelinstitutt.
• Kjersti Fløgstad, direktør Nobels Fredssenter (moderator).

Arrangementet foregår på norsk og lydopptak vil bli tilgjengelig i etterkant.

I år er det femti år siden Andrej Sakharov mottok Nobels fredspris. Det betyr at arkivet med informasjon om tildelingen til den sovjetiske forskeren og aktivisten nå kan åpnes. Hva som finnes der, og hvorfor prisen til Sakharov fortsatt er så relevant – det får du vite på Kveldsåpent onsdag 19. mars.

Denne kvelden får vi besøk av Morten Jentoft, tidligere utenriksmedarbeider og mangeårig Moskva-korrespondent i NRK og Bjørn Helge Vangen, Hovedbibliotekar, Det Norske Nobelinstitutt. Samtalen modereres av Kjersti Fløgstad, direktør Nobels Fredssenter (moderator)

Alt materiale som handler om nominasjon og tildeling av Nobels fredspris holdes hemmelig i femti år. Først nå kan vi lese nominasjonsbrevene fra 1975, da den kjente sovjetiske forskeren og aktivisten Andrej Sakharov mottok fredsprisen.

Etter andre verdenskrig var fysikeren Sakharov med på å utvikle en sovjetisk hydrogenbombe. Men etter hvert advarte han mot at kapprustningen kunne føre til en katastrofe, og i 1960-70-årene ble han en sterk kritiker av det sovjetiske samfunnssystemet.

Han fikk ikke lov av myndighetene å reise til Oslo for å motta fredsprisen, og måtte tilbringe mange år i eksil. Hvem nominerte ham, og hvem andre ble nominert det året? Hvorfor ble han sett på som en fiende av Sovjetstaten? Og er det noen paralleller mellom Sakharovs historie og det som skjer med menneskerettighetsforkjempere i dagens Russland? Det er noen av spørsmålene vi stiller på Kveldsåpent onsdag 19. mars.