Skogen

Bilde av granstammer på Nobels Fredssenter.
Photo: Øystein Thorvaldsen

"Det er litt av en selvmotsigelse, egentlig. Disse flotte trærne ble hugget ned for at vi skulle bygge et hus der vi forteller folk om klimaendringene." – Andreas Løvold, forskningstekniker i Botanisk hage i Oslo.

Andreas står og ser på de store, tykke granstammene som ligger utenfor Nobels Fredssenter. De er over åtti år gamle og av typen Douglasgran, og de måtte altså felles da Botanisk hage skulle begynne å bygge sitt nye Klimahus. Akkurat nå holder kunstneren Trond Solberg på å hule dem ut, og sagflisen spruter utover Rådhusplassen. Og selv om Løvold helst skulle sett at trærne hadde fått stå i fred, setter han pris på at de nå har fått et nytt liv inne på Nobels Fredssenter.

Trærne er en del av utstillingen KlimaLab som åpnet for publikum fredag 5. april. KlimaLab er en utstilling om klimaet, naturen og den rollen vi mennesker spiller i klimakrisen. Den skal bli stående til november 2019, og er en del av programmet under Miljøhovedstadsåret.

Skogen er en viktig del av utstillingen, akkurat som skogen er en viktig del av løsningen på klimakrisen. Skogen utgjør en tredel av utstillingsarealet, og en tredel av landområdene på jorda. Avskoging er en viktig årsak til økningen i Co2-utstlippene i verden, og en bærekraftig skogsdrift kan bidra til å begrense utslippene. FNs klimapanel har slått fast at vi må bruke mer treverk både som bygningsmateriale og som energikilde for å nå klimamålene. 

"Trær driver CO2-fangst helt til de dør, når vi tar vare på trevirket, enten det er i bygninger eller i kunst, er vi med på å utsette utslipp av CO2. Først når treverket råtner eller brennes, slippes den lagrede CO2-en ut i atmosfæren. Stavkirkene våre, for eksempel, har lagret CO2 i tusen år! "
– Erik Solfjeld, arborist i Bymiljøetaten i Oslo.

De høyreiste granstammene som nå kler søylene inne på Nobels Fredssenter har forhåpentligvis også et langt liv foran seg. Når de er ferdige med å stå i utstilling, er planen at de skal reise tilbake til Botanisk hage og gjøre nytte for seg der. Flisa som ble frest ut av stammene er allerede tilbake der den kom fra. Der er det nemlig noen som trenger den. Historien om Douglas-grana fra Botanisk hage er ikke bare historien om et hus som fortrengte noen trær, men også historien om noen som mistet sitt hjem: 

"Det finnes en snylteveps, en vakker gul skapning, som lever hele sitt liv i tilknytning til Douglasgrana, og som er avhengig av den for å overleve. Da vi felte disse trærne, var det en forsker på Naturhistorisk museum som tok vare på noen kongler og la dem til klekking. Og jammen var det ikke larver av snylteveps inne i konglene, som nå har klekket og blitt til gule veps. De trenger flisa fra Douglasgrana for å ha et miljø de trives i. Dette viser jo bare at hvis du fjerner én art mister du også mye annet. Det er mange arter i naturen som er helt avhengige av hverandre for å leve."
– Andreas Løvold

Slik henger historien om Douglas-grana fra Botanisk hage sammen med budskapet i utstillingen på Nobels Fredssenter: Måten vi mennesker bruker naturen på har blitt en trussel for livet på jorda. Og bare gjennom å finne bærekraftige måter å utnytte naturressursene på, kan vi begrense klimatrusselen.