Når mensen fører til fattigdom har verden et problem
I deler av verden er menstruasjon et tema man snakker åpent om. Et tema som blir forklart og snakket om både hjemme og på skolen. Dessverre så er ikke dette tilfellet for store deler av verdens innbyggere.
Hver eneste dag har 800 millioner mennesker verden over menstruasjon. 26 prosent av verdens befolkning er kvinner i fruktbar alder, og for dem er mensen en naturlig og helt vanlig ting. Men uansett hvor vanlig den er, er menstruasjon fortsatt forbundet med skam og tabu mange steder. I tillegg fører den til økonomiske problemer for mange.
Et globalt problem
Når begrepet «period poverty» har blitt et etablert begrep, er det på tide å innse at vi har et problem. Begrepet beskriver de økonomiske utfordringene mange fattige jenter og kvinner møter når de får mensen. Bind og tamponger er dyrt i mange land, og dårlige sanitærforhold fører til problemer for jenter på skole og kvinner i arbeidslivet.
I land som Etiopia, Nepal, India, Afghanistan og Storbritannia er menstruasjon fortsatt forbundet med skam og stigma på ulike måter. Kunnskap om mensen står ikke på læreplanen i skolen og de fleste jenter snakker ikke om det med andre. I tillegg er sanitærprodukter både dyre og vanskelig å få tak i.
75 prosent av etiopiske kvinner og jenter har ikke tilgang til bind og tamponger, og 25 prosent bruker ikke slike produkter i det hele tatt fordi det er for dyrt. I Malawi koster en pakke bind en dagslønn
"Det at de aller fleste jenter lar være å gå på skolen når de har mensen er et stort hinder for fremgangen til kvinner i vårt samfunn"
Etiopiske jenter som ikke har råd til sanitærprodukter bruker tørket gress, filler, avispapir eller tørket kumøkk som alternativ. 17 prosent av dem går glipp av undervisning når de har mensen. I noen områder er andelen så høy som 50 prosent.
Ifølge UNESCO, UN Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO), er 30 prosent av jentene i Nepal og Afghanistan borte fra skolen når de har mensen. I India slutter mer en 20 prosent av jentene helt på skolen etter at de har nådd puberteten, og i noen områder er andelen hele 80 prosent.
"Nesten halve verdens befolkning har menstruasjon i nærmere 40 år, så både jenter og gutter burde lære at mensen er normalt. Som med så mye annet ligger løsningen i utdanning. "
Fattigdom og utenforskap knyttet til menstrasjon rammer ikke bare mennesker i såkalte «utviklingsland». Også mennesker i industriland blir berørt. I Storbritannia har ti prosent av jentene problemer med å kjøpe sanitærprodukter fordi det er for dyrt, rapporter Plan International UK. I Irland oppgir mer enn 80 prosent av jentene at de synes det er vanskelig å snakke om mensen med sine foreldre og lærere.
Skam og Chhaupadi
Skam og tabu rundt menstruasjon er ofte knyttet til kulturelle og religiøse tradisjoner. I noen hinduistiske samfunn i Nepal mener man at menstruerende kvinner bringer uflaks, og jenter og kvinner forvises derfor til en chhaupadi – en menstruasjonshytte. Den eldgamle tradisjonen med å isolere menstruerende jenter og kvinner i uoppvarmede hytter ble forbudt i Nepal i 2005, men tradisjonen holdes fortsatt i live - ikke bare i Nepal, men også i det etiopiske høylandet. Lokal overtro holder liv i tradisjonen, og overtro knyttet til menstruasjon forbyr jenter å gå på skolen, se seg i speilet, klippe neglene, røre blomster og drikke vann.
Et sosialt problem
Mangel på informerte samtaler om menstruasjon og menstruasjonfattigdom er ikke bare et økonomisk spørsmål, men et sosialt og politisk spørsmål. Generelt er det mindre sannsynlighet for at jenter fullfører ungdomskolen enn gutter. Ifølge UNESCO er det 130 millioner jenter i verden som ikke sitter på skolebenken – og det er det selvsagt mange forskjellige grunner til, men menstruasjon er en faktor. FNs utdanningsmål, SDG 4, sier at jenter og gutter skal fullføre grunnskoleutdanning. Målet er å eliminere ulikheter innen utdanning innen år 2030, men dessverre har vi en lang vei å gå. Selv om mange land har lovet å implementere utdanningsmålet, må vi spørre oss selv: hvorfor er ikke midler til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter allerede en internasjonal prioritering?
"Det rangerer ikke på samme viktighetsnivå, fordi det handler om jenter og kvinner, og ofte er beslutningstakerne menn."
Vi alle, inkludert regjeringer og mennesker i maktposisjoner, har ansvar for å ta vare på kvinner og jenter på en respektfull og inkluderende måte. Eksisterende læreplaner og undervisningsmateriell må oppdateres og endres, slik at de møter de nødvendige kriteriene for å gi en god helseopplæring. Vi må utdanne lærere og foreldre om pubertet og helse, og gi dem ferdighetsbasert kunnskap for å bekjempe stigma og skam knyttet til menstruasjon.
Ifølge 1965 Nobels Fredsprisvinner UNICEF er sannsynligheten for at jenter gifter seg seks ganger mindre hvis de blir værende på ungdomsskolen. Hvis jenter i Afrika, sør for Sahara, og Sør-og Vest-Asia får videregående opplæring, vil barneekteskap reduseres med mer enn 60 prosent.
Når jenter får fullføre ungdomsskolen, er det mindre sannsynlig for at de blir utsatt for vold hjemme. Utdannende kvinner får færre, men sunnere barn. Barn som selv får muligheten til å fullføre utdanning og komme seg ut av fattigdom. UNICEF ser for seg en verden der menstruasjon ikke skaper stress, skam eller unødvendige hindringer for jenter og kvinner. Det gjør vi og. Period.
________________________________________
Nobels Fredssenter bestemte seg for å bruke den pågående oppgraderingen av fasaden for å fremme dialog rundt spørsmålet om menstruasjon, og for å skape bevissthet om stigma og skam knyttet til jenter og kvinners helse.
Forsidebildet heter “Star Shine Moon Glow” av Aida Muluneh. Bildet er en del av kolleksjonen Water Life, som viser hvilken påvirkning tilgang på vann har på samfunnet og kvinners liv. Bildet symboliserer de hindringene mange mennesker møter pga. mangelen på toaletter på skolene.
Hvis du har kommentarer eller tanker om dette problemet eller fasaden til Nobels Fredssenter, eller om du bare vil snakke med oss, ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Njål Frilseth, nf@nobelpeacecenter.org.
Del: