Kvinnen bak fredsprisen
Hun ble født i Praha i 1843 og bar tittelen Grevinne Kinsky. Selv om hun tilhørte den Bøhmiske adelen, var familien hennes langt fra rik. I en alder av tretti år tok Bertha jobb som lærer for Suttner-familien i Wien. Da hun og familiens yngste sønn, Arthur, ble forelsket, ba Suttner-familien henne om å søke seg en annen jobb. Da svarte Bertha på en avisannonse fra en «veldig rik, kultivert, eldre herremann bosatt i Paris som søker en moden dame med gode språkkunnskaper som sekretær og husholderske». Denne «eldre herremannen» var Alfred Nobel. Han var 42 år gammel.
KOLLEGER OG BREVVENNER
Bertha var godt kvalifisert for jobben og fikk den. Men hun ble bare hos Alfred Nobel i åtte dager. Etter at hun mottok et brev fra sin elskede Arthur, som skrev at han ikke kunne leve uten henne, bestemte Bertha seg for å følge sitt hjerte og rømme av gårde med sin elske – tross motstanden fra Suttner-familien. De giftet seg i hemmelighet og flyttet til Georgia.
Selv om Bertha von Suttner og Alfred Nobel bare jobbet sammen noen få dager, utviklet deg seg et sterkt vennskap dem imellom. Et vennskap som skulle vare livet ut. Den omfattende brevvekslingen dem i mellom i årene som fulgte, la grunnlaget for Alfred Nobels introduksjon til den europeiske fredsbevegelsen. I begynnelsen var han skeptisk til fredsbevegelsen, men i et brev til Bertha skrev han:
"Informer meg, overbevis meg, og du skal se at jeg kan gjøre store ting for bevegelsen."
Det var alt Bertha trengte for å begynne å sende ham en strøm av materiale om fredsbevegelsen. Det hun skrev i et av brevene viser kanskje også en ambisjon om å påvirke både Alfred Nobel og historien:
«Om jeg lever eller ikke spiller ingen rolle: det vi har gitt, du og jeg, kommer til å leve videre.»
FREDSBEVEGELSEN
Alfred Nobel var en viktig støttespiller og venn for Bertha von Suttner da hun ble en av de ledende fredsaktivistene i Europa. Hennes bok «Ned med våpnene» ble en av det 19. århundres mest innflytelsesrike og hun ble kalt fredsbevegelsens «Generalissimo». Hun var forut for sin tid, og gjentok stadig vekk at «Europa er ett» og at å forene Europa var den eneste muligheten til å unngå en ny storkrig. Berthas tekster og fredsarbeid var til stor inspirasjon for Alfred Nobel, men oppfinneren av dynamitten og «Fredens engel» var ikke alltid enige. I et av sine brev til Bertha von Suttner, skrev Alfred Nobel:
"Kanskje mine fabrikker vil føre til fred enda raskere enn dine fredskongresser. Den dagen to armeer kan utslette hverandre på ett sekund, vil alle siviliserte nasjoner trekke sine styrker tilbake, vel vitende om at en krig vil føre til total ødeleggelse."
FØRSTE KVINNE
I 1905 ble Bertha von Suttner historiens første kvinnelige fredsprisvinner. Hun hadde blitt nominert hvert år siden opprettelsen av prisen i 1901. Fra 1901 og helt frem til 1975 ble bare tre kvinner tildelt Nobels fredspris, og Bertha var den eneste kvinnen som fikk den alene. De to andre, Jane Addams og Emil Greene Balch, måtte dele prisen med en mann.
Bertha von Suttner døde i juni 1914, bare noen dager før første verdenskrig brøt ut. En krig hun hadde brukt store deler av livet på å forsøke å forhindre. Hun blir husket som inspirasjonskilden til Nobels fredspris, som en lederskikkelse innenfor fredsbevelsen og som den første kvinnelige fredsprisvinneren. Men på den internasjonale kvinnedagen bør hun også huskes som en feminist, en pionér som var forut for sin tid og som kjempet for kvinners rett til å delta i politikk og fredsbygging. I en tale i San Fransisco i 1912, like etter at kvinner hadde fått stemmerett i staten Califormia, sa Bertha von Suttner:
«Den halvparten av menneskeheten som aldri har båret våpen, er i dag klare til å kjempe for menneskehetens forbrødring. Kanskje er det slik at universelt søsterskap er nødvendig før universell forbrødring er mulig».
Del: