Kode rød for pressefriheten
«Verdens pressefrihetsindeks for 2022 viser at polariseringen er inne i en ny æra», sier nestleder for organisasjonen Reportere uten grenser, Thibaut Bruttin. På pressefrihetens dag tirsdag 3. mai la han frem årets pressefrihetsindeks på Nobels Fredssenter.
«Vi ser hvordan polarisering på to ulike fronter skaper økt spenning», sier han:
«I demokratiske samfunn skaper spredningen av desinformasjon i sosiale medier økte spenneninger. Internasjonalt ser vi hvordan despotiske regimer tar kontroll over media og fører propagandakriger mot demokratiet».
I årets indeks har Reportere uten grenser målt pressefriheten i 180 land, gjennom å undersøke journalisters mulighet til å samle og bringe ut informasjon til befolkningen på en uavhengig og trygg måte. Indeksen ble presentert med Fredsprisutstillingen om de to journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov som aktuelt bakteppe. De to fikk prisen for sin innsats for ytringsfriheten, som ifølge Nobelkomiteen er «en forutsetning for demokrati og varig fred.»
Russland og Ukrania nedover på lista
Årets pressefrihetsindeks er en advarsel om at ytringsfrihet, demokrati og fred er truet mange steder i verden. I et rekordhøyt antall land – 28 – er pressefriheten klassifisert som «veldig dårlig». Russland, hjemlandet til fredsprisvinner Dmitrij Muratov, er et av dem og faller fra 150. plass til 155. plass på årets indeks. Invasjonen av Ukraina er et tydelig eksempel på en av tendensene i årets statistikk, fordi det i forkant av invasjonen pågikk en propaganda-krig, uttaler Reportere uten grenser.
I Ukraina fører den vanskelige sikkerhetssituasjonen for journalister til et fall på indeksen. Siden invasjonen er sju journalister drept på jobb i landet og det begås stadig overgrep mot journalister, forteller Oksana Romaniuk. Hun er direktør for Institute of Mass Information, Reportere uten grensers partnerorganisasjon i Ukraina. Hun deltok på arrangementet på Nobels Fredssenter fra sitt skjulested, der hun har oppholdt seg de siste ukene mens hun har forsøkt å jobbe med å beskytte journalister som dekker krigen i landet.
«Denne situasjonen har vist oss hvor viktig ytringsfrihet er for demokratiet. Vi må stå sammen om å støtte journalistene som jobber i Ukraina. De trenger både moralsk støtte og sikkerhetsutstyr», sa hun.
"Vi har sett hvordan diktaturer er redde for ytringsfrihet. Diktatorer vil stenge ned alle kilder til informasjon og erstatte dem med propaganda. "
Polalisering i Europa
Mange vestlige demokratier faller på indeksen, noe som er et utrykk for de økte sosiale og politiske spenningene vi ser.
"Trusler og vold mot journalister øker også i land som tradisjonelt har hatt høy grad av mediefrihet. Som når vaksinemotstandere går til voldelige angrep på journalister under demonstrasjoner, i for eksempel Nederland og Italia under Covid-pandemien", sier professor ved Oslo Met, Kristin Skare Orgeret.
Nederland går ned 22 plasser på indeksen, Italia 19.
Filippinene, der fredsprisvinner Maria Ressa bor og arbeider, går ned 9 plasser til nummer 147. Norge, Sverige og Danmark troner på toppen, i år som i fjor.
Men også her betyr økningen i nett-trakassering en sikkerhetsutfordring for journalister.
Se opptaket av sendingen på pressefrihetens dag her
Del: