I dag feirer vi pressefriheten
For tretti år siden erklærte FN at 3. mai skulle være Verdens pressefrihetsdag. I dag feirer vi pressefriheten og hyller alle dem som står på barrikadene for det frie ord. Men det er også en dag for å minnes alle journalistene som har mistet livet på grunn av jobben de gjør.
For oss på Nobels Fredssenter er Verdens pressefrihetsdag en viktig dag å markere. Pressefrihet og ytringsfrihet er forutsetninger for menneskerettigheter, demokrati og fred.
En fri og uavhengig presse er en grunnleggende del av et velfungerende sivilsamfunn og et levende demokrati. Som fredsprisvinner Dmitrij Muratov sa det i sitt Nobel-foredrag i desember 2021: «Journalister er motgiften mot tyranniet».
"Journalister er motgiften mot tyranniet"
Pressefrihet gir innbyggerne rett til å søke og mottak uavhengig informasjon. Den gir journalister muligheten til å avsløre korrupsjon, maktmisbruk og annen urettferdighet, sette søkelys på viktige sosiale problemer og engasjere mennesker i debatter som kan føre til endring. En fri presse, en åpen debatt og uavhengige medier er viktige for å føre samfunnet fremover og for å opprettholde demokrati, stabilitet og fred.
Fredsprisen og journalisme
Hvis vi ser på fredsprisens over 120 år lange historie finner vi mange journalister blant prismottakerne. Mange av dem har fått prisen for andre ting enn journalistikken sin, - for menneskerettighetsarbeid eller nedrustning. Den første som fikk fredsprisen for sitt journalistiske arbeid var den tyske redaktøren Carl von Ossietzky. Han fikk Nobels fredspris for 1935, for sitt modige forsvar av ytringsfriheten. Han brukte åpne kilder og tradisjonelle, journalistiske metoder til å avsløre at Tyskland bygget opp et hemmelig luftforsvar stikk i strid med fredsavtalen etter første verdenskrig. Hans uavhengige journalistikk kostet ham først friheten, så livet. Han ble en av de første fangene som ble sendt i konsentrasjonsleir av Nazi-regimet og han døde i fengsel i 1938. Han fikk aldri mottatt fredsprisen.
Tawakkol Karman er et eksempel på en journalist som fikk fredsprisen for menneskerettighetsarbeid. Hun var en av de ledende skikkelsene i den arabiske våren i Jemen og mottok prisen sammen med to andre kvinner i 2011. Hun er også journalist og sloss for ytringsfrihet og demokrati i sitt hjemland.
"En forutsetning for fred"
I 2021 understreket Nobelkomiteen pressefrihetens rolle for demokrati og fred da de ga fredsprisen til Maria Ressa og Dmitry Muratov. De to journalistene fikk prisen for sin «innsats for ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati og varig fred.»
På samme måte ble sivilsamfunnet og menneskerettighetsarbeid trukket frem da fjorårets fredspris ble kunngjort. Den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, Center for Civil Liberties fra Ukraina og aktivisten Ales Bjaljatski fra Belarus delte prisen. «sammen representerer de betydningen av sivilsamfunnet for fred og demokrati», skrev Nobelkomiteen.
Russlands krig mot Ukraina har gjort prisvinnernes arbeid vanskeligere, farligere – og viktigere.
Ales Bjaljatski er en av mer enn 2000 politiske fanger i Belarus. Mange av dem er journalister som har kritisert Lukashenko’s regime. I Russland er Memorial stengt ned av myndighetene og har blitt stemplet som «fremmed agent». Medlemmene blir rettsforfulgt, anklaget for å ha satt hæren i vanry og drevet med «ekstremistisk aktivitet».
Kampen mot propaganda
Hverken Ales, hans organisasjon Viasna eller Memorial har planer om å gi opp. De fortsetter med arbeidet sitt til tross for at myndighetene gjør alt de kan for å stoppe dem. Det samme er tilfellet med de uavhengige mediene i Russland og Belarus. Siden invasjonen av Ukraina har de fleste uavhengige journalister flyktet fra Russland og Belarus, men mange av dem jobber videre fra eksil for å gi folk i hjemlandet tilgang på etterrettelig informasjon.
I dag, på Verdens pressefrihetsdag, kommer to av til Oslo for å være med på et arrangement som er et samarbeid mellom Nobels Fredssenter og den tsjekkiske og den amerikanske ambassaden i Oslo. Lola Tagaeva er grunnlegger og sjefredaktør i russiske Vertska, den uavhengige nettavisen som ble etablert like etter invasjonen. Aliaksandra Pushkina er kommunikasjonsdirektør i Zerkola, oppfølgeren til TUT-by, som tidligere var Belarus’ største, uavhengige nyhetsformidler. Begge har samme misjon; å fortelle folk i hjemlandet hva det er som egentlig skjer i krigen mot Ukraina.
«Uavhengige journalister har et spesielt ansvar akkurat nå», sier Lola Togaeva. «Vi må jobbe så hardt vi bare kan for å motvirke propagandaen.»
Vi som bor i et land der pressefriheten har de beste kår i verden har også et spesielt ansvar. Uavhengige journalister fra Russland og Belarus trenger vår fulle støtte nå, slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid. Verden trenger motgift mot tyranniet.
Del: