I dag feirer vi freden
Denne uken markerer vi i Norge og resten av Europa 75-årsdagen for frigjøringen etter annen verdenskrig. I maidagene 1945 feiret Europa at seks år med krig, lidelse og enorme menneskelige tap var over. Gatene eksploderte i jubel og gledesrus. 75 år etter blir det ingen storslagen feiring av frigjøringsdagen, hverken her eller i andre europeiske land. Årsaken er at vi står i en ny, helt annen type krise. De siste ukene har vi alle fått merke hvor sårbare vi er og hvor avhengige vi er av hverandre. Og kanskje bør denne krisen også minne oss på at fred og frihet ikke kan tas for gitt.
Pris for frihandel og samarbeid
Akkurat nå diskuteres det hva som er den rette responsen på korona-krisen, hvilke strategier som har virket og hvem som har håndtert krisen best. For 75 år siden skulle Den Norske Nobelkomite diskutere hvem som var verdig til å motta Nobels fredspris dette spesielle fredsåret. Hvem fortjente prisen og hva slags virkemidler for fred skulle belønnes?
Som ny direktør for Nobels Fredssenter nettopp i år, har dette spørsmålet trigget min nysgjerrighet. Hvordan tenkte Nobelkomiteen i fredsåret 1945? Blant de nominerte det året var både USAs president Franklin D Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin. Men den som faktisk fikk prisen i 1945, var amerikaneren Cordell Hull. Jeg ble umiddelbart litt skuffet. Hull hadde jeg aldri hørt om; hvem var Hull og hvorfor nettopp han? Et lite søk i Nobels Fredssenters database om fredsprisvinnerne viste komiteens begrunnelse – og det ga umiddelbart en aha-opplevelse, som gir stor mening i dag. Ja kanskje spesielt i dag.
Hull var amerikansk politiker og utenriksminister fra 1933 til 1944. Han var kjent som «FNs far» og som en varm forsvarer av frihandel som han mente var en svært viktig forutsetning for fred:
"Det kan ikke gjøres virkelige fremskritt mot tillit og fred eller skapes varig oppgang i handelen så lenge gjengjeldelse og bitre handelskonflikter raser."
En markant linje
Nobelkomiteen har også stadig senere kommet tilbake til viktigheten av internasjonalt samarbeid for å ivareta fred. I 2001 mottok FN, som Hull altså hadde vært med å planlegge opprettelsen av, og FNs daværende generalsekretær Kofi Annan, fredsprisen. Ved prisutdelingen i Oslo 10. desember 2001 sa komiteleder Gunnar Berge: «Den mest markante lange linje i Den Norske Nobelkomites virke gjennom de hundre år som er gått siden den første prisen ble delt ut i 1901, er nettopp ønsket om å styrke det organiserte samarbeidet mellom stater.» Dette synet kom også klart til uttrykk da EU fikk prisen 11 år senere. «EU har bidratt til å omforme størstedelen av Europa fra et krigens til et fredens kontinent», sa Thorbjørn Jagland da han kunngjorde prisen i oktober 2012.
Hverken FN, EU eller andre organisasjoner som har fått Nobels Fredspris er på «ti på topp»-listen over de mest populære fredsprisvinnerne blant publikum som besøker oss på Nobels Fredssenter. Interessen er naturlig nok mye større for fredsprisvinnere som Dalai Lama, Martin Luther King jr, Nelson Mandela, Obama, Moder Teresa, Malala Yousafzai og vår egen Fridtjof Nansen. Alle fredsprisvinnerne har på ulike måter vært viktige for fred i sin tid, og de har fått prisen for sine ideer og handlinger som også i dag kan inspirere oss.
Samarbeid under press
Likevel, vi er mange som er enige med Nobelkomitéen i viktigheten av internasjonale samarbeid for å sikre fred. Og vi er mange som fortviler når vi ser at nettopp frihandel, internasjonalt samarbeid og de internasjonale samarbeidsorganene igjen er under press.
På en dag som denne og i en tid som vår, er det betimelig å minnes Hulls visjoner for internasjonalt samarbeid. Hvilken vei velger verdens ledere å følge ut av den internasjonale krisen skapt av korona-viruset? Vil vi få enda mer nasjonalisme og «seg selv nok»-politikk eller vil verdens ledere igjen se behovet for mer samarbeid over landegrensene? Mye står på spill. Vi bør alle være opptatt av dette spørsmålet.
Med oss på veien kan vi ta inspirasjon fra en av de aller mest avholdte fredsprisvinnerne, nemlig Dalai Lama:
I dag er verden mindre og mer gjensidig avhengig. En nasjons problemer kan ikke lenger løses i fullstendig i isolasjon. Derfor blir hele vår overlevelse truet om man ikke har en følelse av universelt ansvar.
Gratulerer med dagen!
Del: