Historier om håp
Fredsprisvinnerne er ikke bare idealister som kjemper for menneskerettigheter, ofte med livet som innsats. De er også ledere. For å oppnå varig endring er de nødt til å få folk med seg. En som mestret denne kunsten til det ypperste var Martin Luther King Jr. Uten selv å søke det, ble han leder for borgerrettighetsbevegelsen i USA. 20 år etter hadde han forandret USA, blant annet ved å ha katalysert loven om borgerrettigheter.
Dette klarte han blant annet ved å omgi seg med folk han var uenig med, en ufravikelig holdning til ikkevold som strategi, nøysomhet og en kompromissløs tilnærming til sin gjerning som leder og forbilde. Dette er prinsipper som alle – spesielt ledere - kan ta inspirasjon fra."
Skrevet av Kim på Nobels Fredssenter
"Jane Addams var den andre kvinnen som fikk fredsprisen. Hun fikk den i 1931, sammen med Nicholas Murray Butler. Addams er en veldig imponerende dame. Hun var aktiv i fredsbevegelsen og i kvinnekampen, forfatter og filosof og i dag ansees hun som grunnlegger av moderne sosialarbeid. Hennes merittliste er svært imponerende. Jeg tenker at om hun hadde vært mann, hadde hun vært skrevet enda tydeligere inn i historiebøkene – og fått fredsprisen alene.
Hun var en pioner da hun uttalte «Reell fred er mer enn bare fravær av krig, det handler også om tilstedeværelse av rettferdighet». Hennes ord burde være en rettesnor for fredsforhandlinger i dag."
Skrevet av Kjersti på Nobels Fredssenter
"Jeg vokste opp under den kalde krigen, som på 70- og 80-tallet delte Europa i to. Sovjetunionen kontrollerte landene i øst, og i Berlin ble det satt opp en mur som skilte øst og vest. Tvers gjennom byen. For en som var ung og radikal var dette en tragedie. USA og Sovjetunionen rustet opp, også med atomvåpen. Folkene i øst var ufrie og ble styrt av kommunistpartier som ble ledet av gamle menn godt over 70.
Så, i 1985, dukket det opp en ny leder i Sovjetunionen. Mikhail Gorbatsjov. Han var yngre og hadde åpenhet og omstrukturering som sine viktigste slagord. Han bidro til å avslutte den kalde krigen, og ga verden, og meg, et håp om en ny tid. For dette fikk han fredsprisen i 1990."
Skrevet av Jan-Morten på Nobels Fredssenter
"Vanlige mennesker som gjør ekstraordinære ting, inspirerer meg. I 1976 ble protestanten Betty Williams vitne til at tre uskyldige barn ble drept i Belfast. Rystet av volden, startet hun et opprop mot konflikten. Hun kontaktet tanten til barna, katolikken Mairead Corrigan, og sammen stiftet de Fredsfolkets Samfunn. Deres mål var å bygge fred nedenfra, og å bryte ned fiendebilder gjennom dialog og samarbeid. Til tross for motstand, nektet de å gi opp. De trodde på kraften i mennesker som våger å håpe, selv når mørket virker uendelig.
Det skulle ta flere år før konflikten i Nord-Irland roet seg, men Corrigans og Williams’ innsats ga en varig og merkbar reduksjon i fiendtlighetene."
Skrevet av Guro på Nobels Fredssenter
"In August 1999, I was new to New York, feeling lost and alone after leaving Dublin’s close-knit community. That summer, I joined thousands in Central Park’s East Meadow to hear the Dalai Lama speak. Estimates say 40,000 to 200,000 attended, yet his words felt deeply personal, as if spoken to each of us individually. He reminded us that no matter where we are, we are connected by our shared humanity. As we left, strangers exchanged smiles, and the city felt warmer, less anonymous. His message remains: A simple smile, a kind word, or a moment of understanding can bridge any distance. We are never truly alone—we are together."
Written by Claire at the Nobel Peace Center
"I 1992, da Rigoberta Menchú Tum mottok Nobels fredspris, hadde jeg nettopp begynt å studere. Jeg var brennende opptatt av miljøvern, den tredje verden og alle de store diskusjonene som preget tiden. Da Menchú ble tildelt prisen, føltes det som en bekreftelse – på at engasjementet mitt hadde en større sammenheng, at jeg var del av noe viktig.
Hun var en urfolkskvinne, en stemme fra Guatemala, som talte for sitt folks rettigheter midt i en brutal konflikt. Prisen til henne inspirerte meg til å tro at endring var mulig, at stemmene til de undertrykte kunne nå ut. Den ga meg tro på at det vi diskuterte, skrev om og kjempet for, faktisk betydde noe – langt utover forelesningssalene."
Skrevet av Henrik på Nobels Fredssenter
"Dmitrij Muratov fikk fredsprisen i 2021, sammen med Maria Ressa, for sin innsats for ytringsfriheten; en forutsetning for demokrati og varig fred.
Han er en modig journalist og redaktør for den uavhengige avisen Novaya Gazeta.
Jeg er inspirert av Muratovs mot til å stå opp for ytringsfrihet og menneskerettigheter – til tross for trusler og trakassering fra russiske myndigheter. En spesielt imponerende historie, er at han auksjonerte bort fredsprismedaljen sin da Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina. Inntektene gikk til barn som led under Russlands invasjon i Ukraina og i andre land. Verdien av gullet i medaljen er rundt 200.000 kroner. Muratov fikk mer enn 1 milliard for sin medalje. Et bevis på fredsprisvinnernes betydning og at fredsprisen kan ha veldig stor verdi!"
Skrevet av Kjersti på Nobels Fredssenter
"Andrej Sakharovs liv rommet to av de mest dramatiske ytterpunktene jeg kan tenke meg.
Da han fikk fredsprisen i 1975, var det for sitt arbeid for menneskerettigheter, nedrustning og samarbeid mellom nasjoner. Samtidig er han ofte omtalt som den sovjetiske hydrogenbombens far. Atomvåpenkappløpet forårsaket en voldsom og berettiget kollektiv angst som mangler sidestykke i menneskehetens historie.
Likevel ble han ikke bare en tydelig stemme for en fredeligere verden, men hadde også motet til å tale sine egne mektige og paranoide styresmakter midt imot.
Jeg fascineres av tanken på Sakharovs ansvarsfølelse og motivasjon, og mest håpefullt finner jeg det å se Sakharovs samvittighet og integritet lede ham fra å være én type foregangsskikkelse, til å bli en totalt annen."
Skrevet av Bendik på Nobels Fredssenter
"Mange fredsprisvinnere har ofret utrolig mye for det de tror på. Shirin Ebadi er en av dem. I sin kamp for kvinners rettigheter har hun ofret karriere, frihet og hele livet hun hadde hjemme i Iran.
En gang hun var på besøk på Fredssenteret fikk en skoleklasse møte henne. Ebadi fortalte dem om hvorfor det er viktig å kjempe for sine rettigheter, til tross for motgang. Hun gikk midt utpå gulvet og hoppet så langt hun klarte, og sa: Å kjempe for sine rettigheter er av til som å hoppe et steg frem og to tilbake. Da må man begynne på nytt.
Elevene lyttet oppmerksomt, og på vei ut hørte jeg dem si til hverandre: Hun har jo rett. Det er ofte litt sånn «ett steg frem og to tilbake». Men man jo bare fortsette å prøve!
De store heltene kan også inspirere i det små og bidra til å gi oss alle litt mer fred i hverdagen."
Skrevet av Ingvill på Nobels Fredssenter
"Den 27. april 1994, holdt Sør-Afrika sitt første frie, demokratiske valg. Dagen markerte slutten på apartheid og begynnelsen på en ny æra. Desmond Tutu så landet sitt ta et stort skritt mot rettferdighet og likhet, og han beskrev dagen som et mirakel.
Desmond Tutus utrettelige kamp for like rettigheter uavhengig av rase, religion, legning og bakgrunn førte frem. Som landets første svarte erkebiskop brukte han sin stemme i kirken, i offentligheten og på den internasjonale scenen. Han viste verden at man selv uten vold kan oppnå store endringer. Tutu sin historie minner oss på at vi sammen har evnen til å overvinne urettferdighet og skape en bedre verden."
Skrevet av Astrid på Nobels Fredssenter
"FNs barnefond (UNICEF) er en global organisasjon dedikert til å beskytte og fremme barns rettigheter. I 2024 sørget UNICEF for at flere millioner barn fikk tilgang på rent vann, helsehjelp, utdanning og støtte i konfliktområder som Gaza, Kongo og Ukraina. Med den nye og billigere malariavaksinen som begynte utrulling i slutten av 2023 er et nytt håp tent når UNICEF melder om svært håpefulle og positive resultater på dødeligheten blant de yngste. UNICEF retter blikket sitt mot barn som trenger det mest, uansett hvor de befinner seg i verden, og er kanskje vår tids viktigste pådriver for en bedre fremtid for kommende generasjoner."
Skrevet av Marie på Nobels Fredssenter
"I mine 10 år på Nobels Fredssenter har jeg møtt mange fredsprisvinnere, og noen gjør ekstra sterkt inntrykk. Nadia Murad var en ung jesidi-jente som ble tatt til fange av IS i Irak. Jeg kunne se på henne at hun hadde opplevd grusomme ting og at det kostet henne mye å fortelle om det. Likevel klarte hun å reise verden rundt og fortelle sin historie i håp om at hun skulle være «den siste jenta» som fortalte den historien.
For meg var hennes opptreden i Rådhuset, foran en hel verden av TV-seere, et bevis på at historiefortelling kan skape endring, at det kan gjøre offer til prisvinner, og at vi må snakke om det som er vanskelig for å komme videre. Nadia Murad er et levende bevis på at vi mennesker kan være sterkere enn vi tror."
Skrevet at Katrina på Nobels Fredssenter
Del: