Fra kunngjøring til utstilling
En fredag i begynnelsen av oktober hvert år er hele verdens blikk rettet mot Oslo når lederen for Den Norske Nobelkomite kunngjør navnet på vinneren av årets fredspris. Samtidig starter arbeidet med en ny fredsprisutstilling på Nobels Fredssenter.
Hvert år siden 2005 har senteret laget en egen utstilling om årets prisvinner, og fra navnet på vinneren blir kjent til utstillingen åpner er det bare åtte hektiske uker. Tradisjonen tro åpnes utstillingen av fredsprisvinneren selv 11. desember - dagen etter prisseremonien i Oslo Rådhus.
Siden 2005 har dokumentarfotografer i verdensklasse skapt sine bilder av fredsprisvinnerne. I 2014 ble Malala Yousafzais oppvekst fortalt gjennom den amerikanske fotojournalisten Lynsey Addarios bilder fra Swat-dalen. Hun fotograferte også skoleuniformen den unge fredsprisvinneren hadde på seg den dagen hun ble skutt av Taliban. Uniformen ble utlånt til Nobels fredssenter og vist i Fredsprisutstillingen det året.
Andre verdenskjente fotografer som har vært med på å skape den årlige utstillingen er Anton Corbijn, Marcus Bleasdale, Jonas Bendiksen, Paolo Pellegrin, Espen Rasmussen og Mads Nissen. Fotografen som får oppdraget må kunne reise på kort varsel til landet der fredsprisvinneren bor eller arbeider.
Når en organisasjon får prisen, handler oppdraget om å fortelle om det arbeidet prisen er gitt for. Da den italienske krigsfotografen Paolo Pellegrin skulle dokumentere det farlige arbeidet til OPCWs våpeninspektører, reiste han inn i et lukket område i Libya for å fotografere inspektørenes arbeid i de kjemiske våpenlagrene.
Selv beskriver han oppdraget slik: «Jeg ønsker at publikum skal få en følelse av motet, energien, styrken, til og med lidenskapen i det de gjør».
Fredsprisvinner i fengsel
Hva skjer hvis fotografen ikke kan møte fredsprisvinneren? Da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010 satt han fengslet og isolert, dømt til 11 års fengsel. Fredsprisutstillingen, som fikk navnet «I have no enemies», viste nye og til da ukjente bilder av Liu Xiaobo og de fredelige demonstrasjonene på den Himmelske Freds plass, og massakren som fulgte.
Den tomme stolen i Rådhuset under prisutdelingen ble også et viktig bilde på situasjonen for opposisjonelle i Kina.
Storpolitikk og personlige historier
Storpolitikk står ofte på dagsorden når fredsprisen deles ut. I de 16 årene vi har laget fredsprisvinnerutstillingen har vi løftet frem aktuelle og internasjonale tema som kjernefysisk nedrustning, klimapolitikk, fredsmegling, ytringsfrihet i Kina, den arabiske våren, europeisk samarbeid, kampen mot kjemiske våpen og barnearbeid og utdanning.
Å vise nye og ukjente sider av fredsprisvinneren er en del av fotografens oppdrag.: Da Anton Corbijn skulle fotografere Al Gore 2007 tok de turen ut i skogen i Nashville. Der hadde fredsprisvinneren tilbragt mye tid i barndommen og nå viste han frem gamle balansekunster for fotografen.
Som en av Gores medarbeidere utbrøt spontant da han så bildet: «Hadde vi hatt disse bildene hadde Gore vunnet president-valget!»
Kritikk på utstilling
Fredsprisen kan være kontroversiell. Da nyheten om at Barack Obama fikk Nobels fredspris var reaksjonene sterke, og mange var kritiske: Var prisen til Obama virkelig i tråd med Nobels testamente?
Nettopp kritikken ble utgangspunkt for utstillingen som inviterte publikum til selv å utforske Nobels testamente og Obamas retorikk og politikk. Utstillingsdesignet var inspirert av Obamas og Nobels kontorer, med ærverdige og velfylte bokhyller og en egen telefonlinje fra Alfred Nobels gamle telefon til Obamas Blackberry.
Levende utstillingsobjekter
10. desember er verdens øyne igjen rettet mot Oslo. Seremonien i Oslo Rådhus er høytidelig, med kongefamilien til stede og direktesendt til hele verden. Dagen etter, når fredsprisvinneren kommer til Nobels fredssenter for å åpne utstillingen om seg selv, er stemningen gjerne litt mer avslappet. For første gang får fredsprisvinneren se portrettene av seg selv og hvordan fortellingen om deres arbeid blir fortalt i utstillingen.
Da lege og fredsprisvinner Denis Mukwege åpnet fredsprisutstillingen i 2018 var fotograf Cristina de Middel spent. Hva ville han synes om bildene hennes? Hun hadde laget en serie med arrangerte fotografier for å illustrere den vanskelige tematikken seksuell vold i krig. Da Mukwege så bildene ble han helt stille. Likte han det ikke? Fotografen dristet seg til å spørre. Jo, kunne prisvinneren fortelle. Han ble bare så rørt av det han så at han ikke klarte å si noe.
Hvert år legges et nytt kapittel til i fredsprisens historie. Ofte forsvinner medias søkelys på de nye fredsprisvinnerne ganske raskt, men i Fredsprisutstillingen kan publikum møte, lære om og la seg inspirere av fredsprisvinnerne hele året.
Del: