Forbudet mot klasebomber gir resultater

Når en klasebombe detonerer, spres hundrevis av «småbomber» utover et stort område. Ikke alle eksploderer med en gang, og blir liggende som livsfarlige blindgjengere. Fordi disse våpnene rammer sivile ekstra hardt både under og etter en krig, ble det i 2008 vedtatt en internasjonal avtale for å forby produksjon, lagring og eksport av klasevåpen. 107 stater signerte avtalen, og ti år etter at den trådte i kraft har den reddet mange liv, lemmer og avlinger. I følge en nylig publisert rapport, Cluster Munition Monitor 2020, har statene som har signert avtalen ødelagt 99 prosent av sine klasevåpen. 1,5 millioner slike bomber er ødelagt de siste ti årene, og ingen av signaturlandene har produsert eller brukt slike våpen siden forbudet trådte i kraft.

Tar fortsatt liv

Arbeidet med å rydde områder for bomberester og udetonerte småbomber har også skutt fart. Seks avtaleland har fullført rydding av alle områder som har vært utsatt for klasebombing, sist ute var Kroatia og Montenegro som ble «renset» i 2020.

Til tross for tydelige fremskritt som resultat av konvensjonen, tar klasebomber fortsatt flere hundre liv hvert år. 4,300 mennesker har blitt drept av slike våpen det siste tiåret. 286 dødsfall ble rapportert i 2019, de aller fleste i Syria. Det siste året har rapporten også avdekket bruk av klasevåpen i Libya og Nagorno-Karabakh.

«Fortsatt bruk av forbudte klasevåpen i Syria og den nye bruken vi ser i Libya og Nagorno-Karabakh er uakseptabel», sier Marion Loddo, som har redigert rapporten. «Nå er det viktig at statene som har sluttet seg til forbudet fordømmer drapene på uskyldige sivile og trusselen mot liv og avlinger som disse våpnene utgjør».