En levende møteplass før og nå

 Vestbanen Jernbanestasjon
Foto: Wilse, Anders Beer / Oslo Museum

Nobels Fredssenter ligger i det som før var Vestbanestasjonen: Her møtes mennesker og kultur, historie og samtid.

Når du kommer inn på Nobels Fredssenter og har kjøpt billett, venter nye og spennende opplevelser. Akkurat dét er som før, den gang Vestbanen var togstasjon. Da var det billettkontor og venterom her, og fullt av mennesker som skulle reise ut eller ta imot besøk. Dagens besøkende kan, hvis de er ekstra oppmerksomme når de går gjennom senteret, få øye på små detaljer fra da bygningen var ny – for 150 år siden.

Vestbanen åpnet i 1872, som endestasjon for Drammensbanen. Tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull, Norges første jernbanearkitekt.Området rundt stasjonen så ganske annerledes ut enn idag. Rådhuset var ikke bygget enda, plassen utenfor het Pipervikbrygga og strøket var et av byens mer belastede.

Inne i Toghallen, som i dag er det største utstillingsrommet i Nobels Fredssenter, var det spor og perrong.

ankomsthallen på gamle vestbanehallen togstasjon
Vestbanestasjonen, mai 1962. Foto: Brun, Johan / Norsk Folkemuseum
Ankomsthall på Nobels Fredssenter i 2024
Ankomsthall på Nobels Fredssenter i 2024. Foto: Johannes Granseth / Nobels Fredssenter

Togene kom inn på det som i dag er Museumsplassen, mellom Nobels Fredssenter og Nasjonalmuseet. På dette bildet fra 1938 ser vi togpassasjerer som haster inn og ut av toget, og i bakgrunnen ser vi Vestbanen med de gamle buegangene passasjerene gikk gjennom for å komme inn til Toghallen. I dag er buegangene erstattet med nye vinduer som åpner Fredssenteret opp mot Museumsplassen.

Reisende med tog fra Vestbanen jernbanestasjon, juli 1938
Reisende med tog fra Vestbanen jernbanestasjon, juli 1938. Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Foto: Mette Bruaas / Nobels Fredssenter

Godstogene kjørte over plassen og rundt Akershus festning. Togpassasjerer som skulle reise videre med tog østover måtte komme seg gjennom byen og ned til Østbanestasjonen på egen hånd. På nordsiden av bygget, der det er trapp opp mot Dronning Mauds gate nå, var det taxiholdeplass, og de første årene sto hestedrosjene her og ventet på passasjerer. Det var kaldt å stå der midt på vinteren, så sjåførene bygde seg en snøhytte for å holde varmen.

Vestbanen 1906, vognmennenes snehytte. Foto: Wilse, Anders Beer / Oslo museum
Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

I april 1940 tok tyske soldater over Vestbanen. Kontroll over kommunikasjon og transport var viktig for den tyske okkupasjonsmakten og på bildet ser vi tyske soldater som bevokter porten mellom Rådhusplassen og museumsplassen. Vestbanen var også åstedet for en av de første, betydningsfulle sabotasjeaksjonene i det okkuperte Norge. I 1942, da Vidkun Quisling hadde blitt utnevnt til ministerpresident i en seremoni på Akershus festning skulle de tilreisende soldatene og NS-toppene reise hjem igjen med tog fra Vestbanen. To medlemmer av motstandsgruppa Osvald klarte å komme seg inn på Vestbanen med kofferter fulle av sprengstoff. Ingen ble skadet i eksplosjonen, men den viste tyskerne at Norge hadde en handlekraftig motstandsbevegelse.

I 1980 åpnet Oslotunnelen og toglinjene vest og øst for byen ble koblet sammen under bakken. Drammensbanen gikk gjennom tunnelen og etter hvert ble stasjonen på Vestbanen overflødig. I 1989 gikk det siste toget herfra. Samtidig startet en lang diskusjon om hva bygningen skulle brukes til. Først var det turistinformasjon her, og da planleggingen av et nytt operahus startet på 1990-tallet, ble Vestbanen foreslått. Riving var også et alternativ, men bygningen ble fredet i 1995 og i 2001 vedtok Stortinget at et museum for Nobels fredspris skulle ligge her.

Den unge, britiske arkitekten David Adjaye fikk i oppdrag å utforme det nye museet. Han har siden stått bak flere kjente museumsbygg, blant annet Museum of African American History i Washington D.C.. Nobels Fredssenter var hans første store, internasjonale oppdrag. En av utfordringene han sto overfor var å utvikle noe nytt og moderne i en fredet bygning. Han løste det ved å bruke det han kaller «rom-manipulasjon»: nye vegger ble satt utenpå de gamle, mens elementer og detaljer ble bevart. For eksempel ble de opprinnelige takene bevart i kafeen og Nobels Hage. Midt i butikken kan man også se en søyle som er uendret siden 1872.

"Som arkitekt er jeg interessert i hvordan sted og atmosfære danner basis for en kollektiv opplevelse. Rommene vi utformet i Fredssenteret er ment å kombinere en opplevelse av det nåtidige med en fornemmelse av historie."
David Adjaye
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Nobels Fredssenter ble åpnet av HM Kong Harald 11. juni 2005. HM Dronning Sonja, HM Kong Carl Gustav og HM Dronning Silvia av Sverige var også til stede, sammen med HKH Kronprins Haakon og HKH Kronprinsesse Mette-Marit av Norge og HKH Kronprinsesse Victoria av Sverige. Åpningen inngikk i det offisielle programmet for hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge. Nøyaktig 17 år senere – 11. juni 2022 - åpner det nye Nasjonalmuseet. Igjen skal det vrimle av liv på plassen bak Vestbanen. Det som en gang var et knutepunkt for trafikk har blitt til en møteplass for kunst og kultur, for historie og samtid.

Fasaden til nobels fredssenter
Foto: Bjørnar Øvrebø / Nobels Fredssenter

Vestbanen åpnet i 1872, som endestasjon for Drammensbanen. Tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull, Norges første jernbanearkitekt. Området rundt stasjonen så ganske annerledes ut enn idag. Rådhuset var ikke bygget enda, plassen utenfor het Pipervikbrygga og strøket var et av byens mer belastede.

Inne i Toghallen, som i dag er det største utstillingsrommet i Nobels Fredssenter, var det spor og perrong.