En fredsprisutstilling blir til
Det er fredag 11.oktober og klokken er snart 11. Arrangementsrommet Mandela på Nobels Fredssenter er fylt til randen av spente og forventningsfulle mennesker. I det Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes går ut av den store, brune døren på Nobelinstituttet, er det musestille i rommet.
Hvert år siden åpningen i 2005 har Fredssenteret laget en egen utstilling om årets fredsprisvinner. Fra vinneren kunngjøres til utstillingen åpner er det bare åtte hektiske uker. Den Norske Nobelkomité er flinke til å holde på hemmeligheter. Det betyr at det er lite vi kan gjøre for å forberede oss på vinneren og temaet før selve kunngjøringen. I løpet av de neste minuttene får vi vite hva og hvem vi skal jobbe med disse ukene og lage en utstilling om.
"Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2024 skal tildeles den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo."
Årets fredsprisvinner er en organisasjon som består av overlevde fra atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki, kjent som hibakusha. De får prisen for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen. Inne på Nobels Fredssenter er overraskelsen til å ta og føle på. Så bryter applausen løs og noen minutter senere setter utstillingsteamet seg sammen og begynner å jobbe.
Teamet vårt består av ni personer med ulik kompetanse, erfaring og ansvarsområder. Vi har en prosjektleder og en prosjektansvarlig, en kurator med ansvar for fotografi, en designer/arkitekt, en tekstforfatter, en som jobber med kommunikasjon, en pedagog som utvikler skoleopplegg, samt to praktikanter.
Teamet jobber i Fredssenterets nye Popup-studio. Vanligvis vises det små utstillinger her. Nå skal rommet bli til et kreativt laboratorium der Fredsprisutstillingen 2024 skal vokse frem.
De første ukene består av masse researcharbeid: Hvem er Nihon Hidankyo? Hva er deres budskap? Hvordan skal vi formidle dette? Hvordan gjør vi temaet relevant for publikum? Hva skal de oppleve når de besøker oss?
Vi har møter med eksperter på atomvåpen, nedrustning og japansk historie. De gir oss gode innspill og tips på veien videre.
Det knirker i hodene til teamet. Veggene i rommet fylles opp av ideer, farger, tanker, bilder og innhold. En i temaet har funnet en fotograf som har tatt verdige bilder av hibakushaene, en annen har funnet en anime-tegneserie som blir brukt i Japan for å illustrere bomben og ettervirkningene. Andre har funnet noveller og bøker som er viktige kilder til informasjon og som kan være spennende for publikum å se. Mens en annen har en ide til en gjenstand man kan bruke for å fortelle en historie.
Det som ligger i bakhodet til alle mens det jobbes er hvordan man balanserer tekst og bilde. Temaet er så viktig, så hvordan kan vi inkludere mennesker som synes tekst på museumsveggen er kjedelig, men fortsatt ivareta de som har kommet for å lære masse nytt? Kreativiteten blomstrer og det er ikke mangel på ideer.
Nå gjelder det bare å samle alt og sile ut. Det er slik konseptet blir formet og satt. Etter dette kan vi begynne å bevege oss videre. Neste som skjer er at flyten i rommet skal skapes. Hva vil vi at publikum skal oppleve først, hvilke følelser prøver vi å vekke i publikum og hvordan forteller vi historien til hibakushaene gjennom rommet?
11. desember, dagen etter Nobel-seremonien i Oslo Rådhus, kommer representanter for Nihon Hidankyo til Nobels Fredssenter for å åpne utstillingen om seg selv. Dette er en nervepirrende og høytidelig dag. Vil fredsprisvinnerne like utstillingen vi har laget om dem? Hvordan opplever de å se sin egen historie fortalt på Nobels Fredssenter?
Hvert år lager Nobels Fredssenter en utstilling om årets fredsprisvinner. Det er en spennende, omfattende og ærefull oppgave – og noe av det viktigste vi gjør. Vi ønsker at budskapet til fredsprisvinneren skal nå ut til så mange som mulig og vi håper at folk som ser utstillingen både får ny kunnskap og blir inspirert til å gjøre en forskjell i verden.
Del: